– Vi er i ferd med å ødelegge norske fjorder

Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Den amerikanske biologen Rachel Carson skrev i 1962 en bok hun kalte Silent spring, Den tause våren. Her beskriver hun i detalj hvordan menneskelig aktivitet og forurensning vil kunne føre til et ødelagt og taust miljø rundt oss.

Kanskje trenger vi en norsk Rachel Carson til å skrive «Den tause fjorden», og fortelle oss at vi er i ferd med å ødelegge norske fjorder?

Svartmaling? Slett ikke

Se for deg at du om noen år som turist vil besøke en norsk fjord. Du ønsker å oppleve vakre fjell, rent hav, gjerne fiske litt og la junior dykke etter blåskjell. Du kan bli møtt av en fjord som er tapetsert av oppdrettsanlegg der lokalbefolkningen forteller at fisk får man ikke i denne fjorden.

Det er lenge siden torsken forsvant og villaks og sjøørret har lakselusa tatt knekken på. Junior forteller at sjøen er grumset og bunnen dekket av illeluktende gørr.

Oslofjorden er det verste eksemplet. Der har utslipp fra byene langs fjorden, søppeldumping og bunntråling etterlatt en død fjord. Nærøyfjorden i Sogner en av Norges vakreste fjorder og står på UNESCOs verdensarvliste. Forskere undersøkte i fjor bunnen med undervannskamera og ble overrasket over at hele bunnen var dekket av slimalger samtidig som tang og tare var borte.

Et mareritt for norske fjorder

Hardangerfjorden og Sognefjorden er forurenset av utslipp fra fra industri og lakseoppdrett, og Mattilsynet gikk i 2021 til det oppsiktsvekkende skritt å fraråde inntak av fisk som lever på bunnen av disse fjordene.

Tidsskrift for Den norske legeforening hadde nylig en artikkel som konkluderte med at innholdet av miljøgifter i krabbe mange steder i Norge er så høyt at inntak av brunmaten i krabber generelt bør frarådes.

Det såkalte lakseeventyret fortoner seg heller som et mareritt for norske fjorder. Over 1200 oppdrettsanlegg med 500 millioner laks slipper ut like mye skitt som 20 millioner mennesker.

I tillegg kommer lakselus som dreper villaks og sjøørret, utslipp av lusemidler og rømninger med genetisk ødeleggende virkning på villaks. Sjøfuglbestanden er en god indikator for tilstanden i havet, den er redusert med 35 prosent de siste 20 årene.

Fjordene som avfallsplasser

Den største forakt for norske fjorder er å tillate dumping av gruveslam i fjordene. Regjeringen Solberg ga i 2019 grønt lys for å bruke Førdefjorden og Repparfjorden som avfallsplass for millioner av tonn med gruveslam, og den rødgrønne regjeringen har nå gitt klarsignal til å starte.

Bare Tyrkia og Papua Ny-Guinea er i tillegg til Norge med i denne miserable forurensnings-klubben.

Som sykehuslege var jeg i mitt yrke vant med at når diagnosen var klar, måtte man forsøke å finne en behandling. Slik er det ikke i naturforvaltningen i Norge.

Til tross for at forskere er krystallklare om at miljøtilstanden i fjordene er dårlig, gjøres det lite for å bedre tilstanden. Internasjonale avtaler om vern av havområdene neglisjeres, forurensningen fortsetter og bestanden av vill laks og sjøørret er på bunnivå.

Fjorden får dei aldri

Les mer

Politikerne mangler kunnskap

Politikerne sitter med nøkkelen til det som foregår. I kommuner, fylker, storting og regjering sitter politikere som avgjør søknader om fiskeoppdrett, bestemmer om det skal bygges renseanlegg og lager lover som skal beskytte natur og miljø.

Mange politikere vet lite om betydningen av de vedtak de gjør. De mangler kunnskap og makter ikke å forestille seg hvordan fremtidige generasjoner vil påvirkes av deres beslutninger. Lojaliteten går først og fremst til eget parti og mulighetene for gjenvalg, naturvern betraktes som en hindring for næringslivet.

I fjor publiserte åtte ordførere i Trøndelag, Nordland, Troms og Finnmark et opprop mot vern av tre viktige havområder. «Fri oss fra vernet», skrev de ifølge Naturvernforbundet. Det var deres bidrag til naturvern. Dessverre er de ikke alene om dette synet.

Det største ansvaret for tilstanden i våre fjorder har politikere i regjering og storting. Under skiftende regjeringer de siste 20–30 år har miljøvern blitt gradvis nedprioritert. Regjeringen Solberg forandret Miljøverndepartementet til Miljø- og klimadepartementet og instruerte Fylkesmennene (nåværende Statsforvaltere) om ikke å gjøre for mange innsigelser når det gjaldt naturinngrep.

Riksantikvaren støtter konklusjon om at oppdrett ikke bør tillates i Vega

Les mer

Nikkedokker for næringslivet

Miljøvernministre opp gjennom årene har stort sett vært nikkedokker for næringslivet og har sjelden profilert seg som naturvernere. Det er nok å nevne Sveinung Rotevatn som til tross for protester fra flere faginstanser, ga Mowi tillatelse til å etablere oppdrettsanlegg midt i verdensarvområdet Vega på Helgeland.

Tilstanden i Oslofjorden er et godt eksempel på nivået for statlig miljøvern av norske fjorder.

Fiskeriministre av forskjellig politisk farge har ofte vært rekruttert fra oppdrettsbransjen. De har vært mer opptatt av å øke produksjonen i oppdrettsnæringen, enn av å bevare et godt miljø i havet. De har da også gjerne blitt titulert som oppdretts-ministre. Flere fiskeriministre fra regjeringen Solberg har gått inn for at lakseoppdrett i Norge kan femdobles innen år 2050. Noen som kan tenke seg hvordan våre fjorder vil se ut med en femdobling av lakseoppdrett?

Miljøet i fjordene blir ofret for kortsiktige økonomiske interesser på et tidspunkt der vi som nasjon er rikere enn noen gang tidligere. Vern av fjordene må som regel vike når det kolliderer med næringsinteresser. Arbeidsplasser og profitt trumfer alt. Er det slik vi vil ha det?

Rachel Carsons beskrivelse av framtiden kan dessverre bli virkelighet i norske fjorder.