Ser at en i Fiskeribladet diskuterer problematikken rundt nedgangen i villfisknæringen. Sjømatnæringa setter eksportrekorder på løpende bånd, men det er betenkeligheter når det gjelder nedgangen i villfiskbestanden.
Her er det torskestammen som er viktigst, og jeg må si meg enig i at det er svært betenkelig det som skjer her. Sjøtemperatur og andre viktige faktorer har ei negativ utvikling og det fins ingen kortsiktig løsning.
Mengden tilgjengelig torsk kan en ikke gjøre noe med, utenom en forsvarlig forvaltning, og derfor er det bare én måte å opprettholde kvantumet på, og det er gjennom oppdrett.
De som har levd en stund husker hvordan laksenæringa var på 1970-tallet. Det var massevis av problemer, og de fleste måtte avvikle. Man konkluderte da med at næringen aldri ville få stor betydning i forhold til den vanlige fiskerinæringa. Hva er situasjonen i dag? Lakseoppdrett har et enormt volum og det vil bare øke forutsett at de for bukt med all forurensning.
Oppdrett av torsk har vært igjennom de samme vanskelighetene som lakseoppdrett, men det ser nå ut til at pionerene her har lyktes med å finne fram til et levedyktig produkt. Det gjelder her at en får kontroll med forurensingen. Også her synes lukkede anlegg å være løsningen.
Målet med torskeoppdrett må være at volumet blir så stort at det kan dekke behovet i ferskfiskmarkedet mellom de tradisjonelle sesongfiskeriene og at det samlet er med på å dekke etterspørselen etter sjømat i framtiden.
