Det vil si – vi vet jo noen ting. Miljødirektoratet har presisert at åpningen av havbunnen vår for utvinning vil ha «betydelige og irreversible konsekvenser for det marine miljøet». De sier også at det ikke er i tråd med føre-var tilnærmingen resten av Norge er pålagt å forholde seg til. Havforskningsinstituttet sier at kunnskapsgrunnlaget bygger på alvorlige mangler om naturforhold og bunnstrømmer.
Med andre ord: vi aner ikke hva dette vil bety for fisk og natur langs Norgeskysten, men trolig vil effekten bli negativ.
Rikt på fisk
Regjeringa og Høyre påstår at området ikke er viktig for dagens fiskeri, fordi ingen fisker etter bunnfisk på området som legges ut for utvinning. Men området er fortsatt rikt på fisk i vannmassene over. MDG er bekymret for hvilke konsekvenser utvinningen vil ha for pelagiske fiskerier især – nettopp fordi makrell og sild beveger seg i vannmessene over utvinningsområdet.
Økosystemene under havet er intrikate greier – Østersjøen og Oslofjorden er eksempler på det. En utslippskilde alene kan velte hele systemet. At regjeringa ikke skjønner det vitner om en total mangel på kunnskap om livet under vann. For sannheten er at vi ikke aner om utvinningen vil påvirke bestanden eller sjømattryggheten ellers.
Gode alternativer
Men hva med det grønne skiftet da? Begrunnelsen til regjeringen og Høyre handler om at det er behov for flere mineraler i det grønne skiftet. Det er riktig at behovet vil øke de neste åra. Men det eneste saliggjørende er ikke en enorm, uviten åpning av norsk kontinentalsokkel. Vi har flere gode alternativer for å dekke mineralbehovet i verden.
For det første har faglige aktører vurdert at hele 40-77 prosent av alle mineraler man trenger i det grønne skiftet fram til 2070 kan komme fra resirkulering. Det står for mer enn det norsk produksjon kan klare å oppskalere på få år.
Når MDG foreslår å gå inn for økt resirkulering og gjenbruk på Stortinget, blir ikke regjeringen med på det initiativet. Og når vi foreslår en plan for utvinning ved Fensfeltet, et område med mineralforekomst i Nome kommune i Telemark, hvor utvinning kan skje på en skånsom måte, stemmer regjeringen mot det også.
Regjeringen er ikke egentlig opptatt av økt forsyning av grønne mineraler – de er opptatt av å tjene penger på en ny næring uten å ane konsekvensene det vil innebære. På veien spiller de russisk rulett med norsk fiskeri. Det kan koste oss stort.
