Som en del av en haug med mennesker til stede ved presentasjonen av Kvotemeldinga i Tromsø uten talemulighet, prøver jeg meg med noen kommentarer her. Så var det å finne ei vinkling da.
Kort om meg selv: Kystfisker fra Vannøya i Karlsøy kommune. Det har jeg vært stort sett hele livet. Født, oppvokst og bosatt i Nord Troms. NAV-lønnet nå, men klamrer meg ennå til sjarken for å hjelpe NAV. Kvotemessig tilhørighet i Åpen gruppe. Kvotestatus start 2024–51 prosent sammenliknet med start 2023 – for meg og sjarken når det gjelder torsken.
Rette opp i alt
Så til kvotemeldinga og vinklinga på kommentarer til den. Tanken har slått meg at dette på mange vis kan dras tilbake noen tusen år. Man slet uten tvil da og, men så kom det et budskap–gjengitt slik blant annet i juleevangeliet: «I dag er det født dere en frelser i Davids by.»
Kvotemeldinga har vært omtalt og etterspurt i flere år. Den skal rette opp i alt som er galt i fiskerinæringa–er forventninga fra alle i fiskerinæringa. Det være seg på land og på sjø. Man forventer at alle skjevheter skal rettes opp. Kvotemeldinga forventes å være frelseren. Politisk slites det i alle retninger–man skal jo tekkes velgerne må vite.
Så kom ho da–kvotemeldinga. Båret fram av en kvinne–naturlig nok–på vegne av regjeringa. Nå har vi hørt ministerens presentasjon av frelseren anno januar 2024. Noen stikkord:
- Regjeringas politikk i Hurdalsplattformen er sentral.
- Skjevheter skal rettes opp. Grep for ei mer rettferdig fordeling gjøres
- Folk, Fisk og Fellesskap er et sentralt mantra
- ID-kvoter under 11 m på vilkår innføres
- 2 % mer til de under 11 m i lukket gruppe
- Trålstigen gjeninnføres
- Gruppekvoten til Åpen gruppe skal tas fra toppen før fordeling
- Strukturkvotemodell lanseres (basert på Modell X)
- Og mye mer–basert på ei politisk retning
- Man ønsker brei offentlig debatt – med respekt!
- Man ønsker brei oppslutning i Stortinget.
Så var det seminar etterpå med blant annet sentrale aktører fra næringa. Meldinga fikk mye skryt, men de fleste hadde sitt men.
De tyngste talsmennene
Hva så og Hva nå? Kvotemeldinga bæres til Stortinget som ei vanlig Stortingsmelding. Ifølge lederen av næringskomiteen, skal den der gjennom standard prosedyre med komitébehandlinger og høring. Før komiteens flertalls – og–eventuelt mindretallsinnstillinger leveres til Stortinget og behandles der. Forhåpentligvis i vårsesjonen som varer fram til rundt 20. juni.
Mitt fotfeste i næringa og på kysten er framstilt tidligere. Jeg håper derfor at regjeringa får flertall for det den legger fram, men:
Det er ikke den minste kystflåten som har de tyngste talsmenn på kysten. De som representerer havfiskeflåten–herunder og de aller fleste i den store kystflåten – har tunge ressurser og vet å bruke dem politisk. Og i stadig nye fora.
En slik ny skapning i den organisatoriske floraen i Norge er Biomarint forum. Forumet ble lansert høsten 2022 og består av forbund i LO, foreninger i NHO, Norges Fiskarlag og Fiskebåt. Navnet på forumet gir ingen grunn til uro, men når man ser hva de spiller – ut er det all grunn til å våkne.
I et brev til Fiskeri–og havministeren med kopi til næringskomiteen i førjulstida i fjor – slår de alarm. De liker ikke signaler fra ministeren og vil slett ikke akseptere at Åpen gruppe skal gis mer. Kortversjonen er at de ønsker at intet skal røres i disfavør av de store i næringa. På seminaret fredag ble dette fulgt opp av Fiskebåt og Norges Fiskarlag.
At Fiskebåt med sitt smale medlemsfokus mener dette overrasker ikke, men jeg reagerer veldig sterkt på at Norges Fiskarlag stiller seg bak. Det er uforståelig og vil nok få konsekvenser for Norges Fiskarlag dersom de ikke korrigerer kursen.
Og: At Fiskebåt med Norges Fiskarlag i livbåten trykker på atomknappen fordi regjeringa foreslår å flytte noen tonn torsk, er selvsagt en rett de har. Det er likevel et paradoks målt i forhold til alt kvotemeldinga avklarer som er til fordel for Fiskebåts medlemmer.
– Ingen sjarkromantiker
La meg slå fast at jeg slett ikke er en såkalt sjarkromantiker. Sjarken har uten tvil en sentral rolle i å bære bosettinga på kysten, men den greier det ikke alene. Vi kommer ikke utenom å ha en havgående flåte – ei heller bruk av kapital.
Kvotemeldinga er lagt fram – uten at det i dag er et tydelig synlig flertall i Stortinget. Grunnlaget for et bra resultat er likevel lagt fra Regjeringa. Man har greid å lage et godt fundament med ei god retning.
En del reaksjoner på meldinga er allerede kommet. Reaksjonene gir ikke uventet både pluss og minus. At industrien ønsker jevn tilførsel av råstoff hele året er selvsagt forståelig. Det går dog ikke helt i hop med Norges skryt av vårt komparative fortrinn: Fisken kommer inn til kysten vår helt frivillig og kan høstes bærekraftig og miljøvennlig der.
Det er likevel mye som kan gjøres for å utnytte råstoffet bedre. En del av notfisket etter sei for eksempel, handler om å få landet store kvanta på kortest mulig tid–et industrifiske. Det er og stilt en rekke spørsmål ved hvordan deler av fisket med snurrevad utføres–også etter andre fiskeslag.
Næringskomiteen med flere vil bli tynt i offentlige høringer og på alle mulige vis ellers. Hva som bæres tilbake til Regjeringa i løpet av våren gjenstår å se.
Om kvotemeldinga alene vil frelse kysten tviler jeg på–det må nok også annen aktivitet til. Men: Dersom regjeringas tilnærming til kystbosetting gjennom politikken i kvotemeldinga skulle falle i Stortinget, er det all grunn til å rope varsku.
Og: Det er ikke fisk nok til å oppfylle alles ønsker. Det vil det aldri bli! Og: Til lags åt alle kan ingen gjera! Storting og regjering ønskes lykke til!
