Regjeringen er stolt av å kunne vise til at vannkraft og oppdrettsnæringen for første gang inngår i de nasjonale vannforvaltningsplanene for perioden 2022–2027. Men Regjeringen gir seg selv utsettelse for å løse lakselusproblematikken til en gang etter 2027.
I tillegg løses ikke effektene av rømt oppdrettslaks (rømt anadrom regnbueørret nevnes ikke) før etter 2033 en gang. Les de oppdaterte regionale vannforvaltningsplanene her.
Et juridisk problem er at Regjeringen påberoper seg feilaktig retten til å anvende §9 i vannforskriften. Basert på gitte kriterier åpner §9 riktig nok opp for å gi nasjonale organer seks år utsettelse til å oppfylle kravene i vanndirektivet 2000/60/EF, men tidsfristen kan kun forlenges når vanskeligheter med å gjennomføre vanndirektivet 2000/60/EF skyldes «naturforhold». Det vil si at politiske årsaker eller økonomiske forhold ikke kvalifiseres for dispensasjon. §9 i vannforskriften kan ikke anvendes i dette tilfelle, noe som understøttes av vanndirektivets artikkel 4.6 og 4.7.
Norge bryter vanndirektivet og skyver atter en gang problemene foran seg.
Forventninger fra ESA
Norske myndigheter og oppdrettsnæringen har hatt lang tid på seg til å tilpasse praksis med vanndirektivets retningsvalg og krav. Basert på frivillighet har Norge gjennom EØS-avtalen 125/2007 arbeidet for å innføre vanndirektivet. Vanndirektivet skulle gjenspeiles i de nasjonale lover, forskrifter og vannforvaltningsplanene.
Intensjonen videre var at Norge formelt skulle transformere og implementere vanndirektivet i 2009. Det skjedde ikke og i 2016 uttrykker ESA forventninger om at Norge inkluderer oppdrettsnæringens miljøpåvirkninger i de nasjonale vannforvaltningsplanene fra og med 2017.
Norge informerte ESA i 2016 om at foruten allerede etablert overvåkning av avfall fra oppdrettsanleggene, arbeides det for å innføre «trafikklysordningen» i løpet av 2017. Hensikten med trafikklysordningen er å regulere lakselusens påvirkning på villaks. Norge understreket at det parallelt arbeides hardt for å inkludere lakselusens påvirkning på sjøørret og sjørøye. Men kunnskapen må økes og av den årsak inkluderes ikke sjøørret og sjørøye før vannforvaltningsplanene for perioden 2022–2027. Se klager i www.Vannportalen.no.
Fra ille til verre
Hva angår kunnskapsbygging så er det verdt å vite at Havforskningsinstituttet (HI) utga en rapport «Fisken og Havet» i 1974, som allerede den gang inngående beskrev problemene knyttet til sykdommer og lakselus spesielt. HI beskrev lukkede anlegg som en løsning i 1973.
Først 14. desember 2018 transformerte og implementerte Norge vanndirektivet i norsk lov og rett, gjennom Naturmangfoldloven 26a.
Det betyr at fra dette tidspunkt forpliktet Norge seg formelt til å følge vanndirektivets retningsvalg og krav. Men oppdrettsnæringens påvirkningen på vannmiljøet har gått fra ille til verre- og det viser seg at trafikklyssystemet ikke virker beskyttende nok for vannmiljøet og villaksen. Dessuten har trafikklysordningen per 2023 ikke inkludert virkningene av lakselus på sjøørret og sjørøye. Andre påvirkninger som rømning, dyrevelferd og sykdom står uløst.
Hva angår avfallshåndtering, jeg stiller spørsmål til lovligheten av å bevist kaste mikset avfall rett ut i sjøen. Sedimentene under oppdrettsanleggene blir negativt påvirket og det er funnet tungmetall i krabbekjøtt som knyttes til nærliggende oppdrettsanlegg.
Norge kan ikke tillates å gi seg selv utsettelser på bakgrunn av feil hjemmel i loven, eller bedrive utredninger i årtier. Til samme tid forringes vannmiljøet og vanndirektivet brytes konsekvent. Er det ikke på høy tid å trekke de norske myndigheter inn i rettssalen?
