Man høstet gevinsten av kvotesalget, samtidig som en fikk fortsette fisket med samme driftsgrunnlag i åpen gruppe med drahjelp av kystfiskekvoten og kongekrabben. Da kvotetillegget fra dette særtillegget på torsk, som bare ble tildelt A- og B-fiskere i såkalte «samekommuner», ble den samlede torskekvoten i åpen gruppe et vel så attraktivt driftsgrunnlag som fartøykvote i lukket gruppe. Kongekrabben kom jo i tillegg.
Elefanten i rommet
Tildelte særrettigheter på etnisk grunnlag på bekostning av fellesskapet er «elefanten i rommet» som gjorde at lykken ble snudd til ulykken for mange lokalsamfunn, spesielt i Øst-Finnmark.
Bivdu sin kamp for særordninger har forledet mang en dyktig Finnmarksfisker inn på feil spor.
Nå som ressursuttaket reduseres av myndighetene kommer rekylen. I kjent stil kommer de på banen, lokalpolitikerne i Øst-Finnmark, hånd i hånd med representanter for ulike foreninger og organisasjoner for å fremme budskapet om at Finnmark, særlig Øst-Finnmark, har fått en utilsiktet kvotenedgang. Som om ikke kvotenedgangen rammer fiskere og lokalsamfunn likt over hele landet.
Står til stryk
Vi er blitt ranet hevdes det. De fra lengre sør i landsdelen kom bare og hentet fisk ut av Finnmarksregionen. Fiskeripolitikken står til stryk. Det er hele tiden alle andre å skylde på, den lokale aktøren som har valgt å selge, kan man ikke bebreide. Å måtte ta ansvar for egne beslutninger og handlinger, fremstår som et ukjent begrep.
Gjennom media opplyser ordføreren i Vardø at det er 106 båter i Vardø i åpen gruppe og bare 15 båter i lukket gruppe. Forutsatt at ordføreren er sitert rett, så må en spørre hvordan dette forholder seg i et av landets beste områder for helårsfiske.
Hvorfor er det ikke motsatt?
Det opplyses at 90 prosent av båtene i Vardø er i åpen gruppe, så da stemmer det vel.
Mer opptatt av å selge enn å bygge
Så sies det videre at 80 prosent av flåten under 11 meter i Finnmark deltar i åpen gruppe. Hvis så er tilfelle, er det alarmerende hvilke egoistiske og kortsiktige valg som er gjort.
Er det legalt at det øvrige Fiskeri-Norge skal bli stilt til ansvar fra lokale politikere og organisasjoner, når en har seg selv å takke for situasjonen en står i?
Ingen steder i landet har et bedre utgangspunkt for å bygge seg opp et godt og fremtidsrettet driftsgrunnlag, enn det som er tilfelle i Finnmark, kanskje er det aller best i Øst-Finnmark. Nå som ID-kvoteordningen kommer, vil en med årets kvote for båter fra 10–11 meter ha et driftsgrunnlag basert på to båter på cirka 50 tonn torsk.
Det er verdens beste strukturordning som snart vil bli presentert av regjeringen. Men Finnmarkingen er mer opptatt av å selge, enn å bygge samfunn.
Som man reder ligger man
Lokalpolitikeren i Øst-Finnmark bør innse at «som man reder ligger man». Å stille seg skulder til skulder sammen med Bivdu i den tro at en bygger samfunn basert på klagesang og særordninger ved å skyve ansvaret for egne handlinger over på andre, gir ingen innovasjon.
En kan ha forståelse for at det reageres på at kvoten til åpen gruppe foreslås tatt fra toppen i kvotemeldingen, når man erfarer hvem som deltar i åpen gruppe. Intensjonen med åpen gruppe ble utsatt for misbruk i en kombinasjon med særordninger gjennom Bivdu. «Det som kommer lett, går lett».
Spiskammerset ligger der, rundt hver odde og hvert nes i Finnmark. Start prosessen med å få tilbake 50- og 90-fotingen som råstoffleverandører til industrien. Det ene må stå i stil med det andre.
