Etter flere tiår med opprensking av tapte fiskeredskaper er det funnet gode løsninger for gjenbruk ved tilbakelevering til eier og gjenvinning gjennom vårt samarbeid med Norsk fiskeriretur.
Liner har det imidlertid ikke vært noen løsning for utover deponi, som er en kostbar løsning. Det meste av utrangerte liner kommer helt klart til lands, men vi tror at mangelen på like og gode løsninger for å håndtere dette i mottaksapparat også representerer en fare for at den tilbakeleverte mengden er lavere enn mengden som er solgt.
Dette gjelder ikke bare line, men redskap som generelt vil være kostbare ved returhåndtering, les funn av 42 km med snurrevadtau.
Utfordringer
Håndtering av utrangerte fiskeredskap og metoder for gjenvinning er utenfor Fiskeridirektoratets kjernevirksomhet, men faren ved mangelen på gode løsninger for å håndtere utrangerte liner, bidro til at vi fikk Sintef til å gjøre en mulighetsanalyse (Sintef rapport 2019-00533) for oss på dette tema.
Det er imidlertid ikke til å legge skjul på at her ble det funnet flere hinder enn løsninger. Utfordrende innsamlingslogistikk, høye kostnader, tekniske utfordringer med svivler og med pyrolyse som løsning så var grunnlaget lite for å ta dette videre.
Utfordringen forsvinner ikke av den grunn og i rapporten slås det fast at det snakkes om et årlig volum på 700 tonn!
Løsninger vil fremtvinge seg
I Norge er fiske med line stort. Det fiskes med mange ulike linetyper fra Vestlandet til Varangerfjorden på en rekke større fiskefelt. Fisk fanget på line fremstår som et kvalitetsstempel i markedet, men vi registrerer også at markedet i større grad etterspør «miljøinformasjon» knyttet til fiskeredskapen.
Line fremstår også her med høy rating siden den heller ikke fører til spøkelsesfiske, men ingen spør (enda) hvordan redskapen håndteres etter bruk.
Løsninger for bedre håndtering av utrangerte liner er ingen «quick fix». Dette har vi sett gjennom en del mindre prosjekter. Nye materialer i fiskeredskap og gjenvinning krever langsiktig forskning og utvikling Vi er derfor svært tilfreds med at det allerede er sjøsatt et langsiktig prosjekt på dette (strategisk forskningsprosjekt), nevnt som Dsolve og som er ledet av Universitet i Tromsø.
Et ord alle bør lære seg
Forsøk med nedbrytbare forsyn er alt i gang, og løsninger for å kunne håndtere linetau og svivler bør nok også komme på agendaen her.
Produsentansvarsordning er nok et ord vi like godt kan venne oss til innenfor fiskeriene også. Uten å si for mye om en ordningen som tilligger et annet direktoratet (Miljødirektoratet), kan vi sammenligne dette med panteløsningen på flasker og bokser.
Gjennom en slik ordningen vil det være behov rasjonelle måter å håndtere liner som er utslitt og tilbakelevert. Så her er det bare for industrien å komme seg «frem i skoene».
