Fisken i havet er grunnlaget for arbeid, aktivitet og gode liv langs Finnmarkskysten. Fisk er vår største eksportnæring etter olje og gass. Som fornybar ressurs bidrar fisken til stabil bosetting, vekst og utvikling i et evighetsperspektiv dersom den forvaltes bærekraftig og til fellesskapets beste.
Fordelinga av fiskeressursene mellom landsdeler og fartøysgrupper er derfor svært viktig, og vi oppfatter at regjeringas pågående arbeid med kvotemeldinga er preget av dette alvoret.
Kritikkverdige forhold
I Hurdalsplattformen legges premissene for Sp- og Ap-regjeringa sin fiskeripolitikk som bygger på deltakerloven, havressursloven og fiskesalgslagsloven. Som regelverk og styringsgrunnlag har disse lovene tjent oss godt. Havressursloven slår utvetydig fast at forvaltninga av fiskeressursene skal sikre sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene.
Problemet i dag, er praktiseringa av lovverket. Riksrevisjonen har påpekt en rekke kritikkverdige forhold i kvotepolitikken og alvorlige brudd i håndhevinga av fiskerilovgivningen.
Finnmark Sp forventer derfor at regjeringa i den nye kvotemeldinga slår fast at det ikke finnes noen lovhjemmel for markedsstyrt kvotehandel.
Kjøp og salg av retten til å utnytte vår felles fiskeriressurs er ganske enkelt forbudt, og praksisen må derfor opphøre. Fiskeripolitikken har et samfunnsformål, og tildeling av kvoter må derfor bygge på politiske vedtak.
Et annet stridsspørsmål
Et annet stridsspørsmål i fiskeripolitikken er strukturkvotene. Finnmark Senterparti mener at disse i sin helhet skal tilbakeføres til de opprinnelige kvotegruppene når perioden utløper, slik forutsetningene var da ordninga kom i stand i 2007.
De opprinnelige kvotegruppene er i hovedsak kystfiskeflåten, som leverer fisk til lokale mottak og lokal fiskeindustri. Lokalt basert og lokalt eid fiskeri bidrar effektivt til arbeidsplasser og verdiskaping på land, slik fiskeripolitikken er ment å skulle gjøre.
I fiskeriavhengige lokalsamfunn, som er skapt på grunnlag av våre felles fiskeressurser, er dette spesielt avgjørende. Finnmark kan rett og slett ikke leve med at fiskekvoter som er ført ut av landsdelen ikke kommer hjem igjen som forventet.
Særskilte rekrutteringskvoter
Av andre viktige forhold som kvotemeldinga må levere på er hvordan sikre at ungdom skal få en reell mulighet til å komme seg inn i fiskerinæringa.
Et effektivt verktøy for dette kan være særskilte rekrutteringskvoter. Vi mener at flåten under elleve meter må gis forutsigbare økonomiske rammevilkår for fornying og mulighet for å drifte med mannskap på to.
Samfiske av tildelte kvoter bør kun tillates mellom uavhengige eiere. Miljø- og klimahensyn bør vektlegges sterkere i utnyttelsen av våre felles havressurser. Fartøy og fartøysgrupper med lave utslipp og driftsformer som ikke skader det biologiske mangfoldet og CO₂-lagrene på sjøbunnen må prioriteres sterkere.
Dette kan bidra til oppnåelse av de distriktspolitiske målene i norsk fiskerilovgivning, og vil være i tråd med FNs bærekraftsmål om å bygge robuste lokalsamfunn gjennom forsvarlig bevaring og bruk av marine ressurser.
Finnmark Senterparti mener at matproduksjon i og fra havet er et av Norges aller viktigste satsingsområder i årene som kommer.
En forutsetning for å få dette til er at forvaltning og praksis i næringa, inkludert kvotefordeling og kvotekontroll, skjer i tråd med lovbestemmelsene og oppfyller vedtatte formål. Fiskeripolitikken må bygge og styrke dagens varierte bosetningsmønster i Finnmark.
Dette er også et beredskaps- og sikkerhetspolitisk mål for Norge.
