Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Vi er enig i at fisken eies av det norske folk i fellesskap og skal forvaltes av staten slik at det skaper livskraftige fiskerisamfunn, derfor mener vi at den nye kvotemeldingen må vektlegge havressurslovens overordnede målsettinger som er samfunnsøkonomisk lønnsomhet og distriktspolitisk hensyn.

Vi ser at folketallet i de fleste fiskeværene har gått ned over mange år. Vi ser at antallet fiskemottak går ned og at stadig færre har aktivitet som er knyttet til fiskeri.

For å ha livskraftige fiskerisamfunn er det avgjørende at fiskeressursene gir mest mulig aktivitet i disse samfunnene.

Mange år med det vi mener er feilslått fiskeripolitikk, eller feil forvaltning av fiskeriene, har gjort at stadig mer av ressursene fiskes av større fartøy og mer og mer av fisken sendes ubearbeidet ut av landet. Fortsetter vi slik vil det ikke være mulig å opprettholde bosetning i våre fiskevær i framtiden.

Kjøp og salg av kvoter …

Det har aldri vært behandlet i Stortinget og er dermed etter vår oppfatning ikke lov. Det har utviklet seg en praksis som aldri var ment å være der. Nordkapp Senterparti mener kjøp og salg av kvoter må stoppes.

Når fisker med fartøy avslutter fiske, må kvoten tas inn for å deles ut på nytt, uten at det gjøres en handel. Nye fiskere kan da starte opp og få tildelt kvote for å drive fiske.

Systemet med gratis kvote er mulig å få til, det praktiseres i dag i åpen gruppe og burde ikke være utfordrende å innføre i lukket gruppe. Ved å stoppe kjøp og salg av kvoter, blir det verdiskaping i å fiske og ikke i å spekulere i kjøp og salg av rettigheter.

Dette vil øke mulighet for unge fiskere og nye fisker til å få finansiering til båt og tildelt gratis kvote.

Nordkapp Senterparti mener kjøp og salg av kvoter må stoppes. Foto: Lena Knutli (arkiv)

Strukturkvoter

Strukturkvotene ble i sin tid innført for å få ned antall fiskebåter for at de som ble igjen fikk økt lønnsomhet. Disse strukturkvotene skulle da vare i 20 år for så å falle tilbake igjen til gruppekvoten i den lengdegruppen kvotene tilhører. Dette var en ordning som ble laget for at fiskeriene selv skulle finansiere utfasing av fiskebåter for å få antall båter ned og styrke driftsgrunnlaget til de gjenværende båtene.

Alle som har kjøpt disse strukturkvotene vet nøyaktig når disse kvotene skal inndras, og har kunnet tilpasse driften etter det.

Vi i Nordkapp Senterparti mener strukturkvotene skal som avtalt, tilbakeføres til opprinnelig gruppekvote etter hjemmelslengde, når avtalen går ut. Dette vil gi økt kvote til de som er i denne kvotegruppen. Og øker driftsgrunnlaget for alle.

Vi mener at en del av strukturkvotene som går ut, skal gis som kvotepakke til enkelte områder, som distriktspolitiske virkemiddel for å skape livskraftige fiskerisamfunn.

Kvoter etter faktisk lengde

Nå er hjemmelslengde-kvoter spedt rundt på alle båtstørrelser, uten hensyn til faktisk lengde på båtene. Dette gjør at vi ikke har den varierte flåtestrukturen som den opprinnelige forvaltningen er ment å legge til rette for. For eksempel så kan 10–11 meters kvote være overført til større båter opptil over 21 meter.

Båter over 28 meter har 45.000 tonn av kvotene som hører til båter under 28 meter. dette tilsvarer nesten 50 prosent av gruppekvoten på over 28 meter, ifølge 2019-tall fra Råfisklaget. Nordkapp Senterpartiet mener kvotene må føres tilbake til lengdegruppene de kommer fra og fordeles etter faktisk lengde. Da får båter under 11 meter 13.000 tonn mer å fiske. Båter mellom 15–21 meter får 25.000 tonn mer å fiske mens båter mellom 11–15 meter får omentrent det samme som i dag.

Altså får man en mer variert flåtestruktur slik det var ment å være.

Tor Mikkola, gruppeleder i Nordkapp Senterparti Foto: Privat

Pliktkvoter

I Finnmark er det cirka 60.000 tonn leveringspliktige trålkvoter (tall fra Råfisklaget i 2019). Nordkapp Senterparti mener leveringsforpliktelsene må overholdes ellers bør kvotene tilbakeføres til kystflåten der de opprinnelig ble tatt fra, den gang for å skape aktivitet i fiskeindustrien når det var lite tilgjengelig fisk på kysten. Når man refordeler kvoten til den mindre kystflåten, vil man få mer tilgang til fisk til landanleggene, og det vil skape positive ringvirkninger i fiskerisamfunnene.

Etter vår beregning vil 60.000 tonn ha en førstehåndsverdi på 1,8 milliarder.

Hvis man gjør et tankeeksperiment og fordeler det på 400 sjarker på 10,99 meter, får hver båt 150 tonn hver, og en omsetning på 4,5 millioner kroner. Med tre mann gir dette en mannslott på cirka 1 million og sysselsetter 1200 fiskere bare i båtene.

Nordvågen AS i Nordkapp kjøper 5000 tonn, de har cirka 60 helårlige ansatte. Med 60.000 tonn ekstra i Finnmark blir det cirka 720 ansatte i mottaksanlegg og produksjon, cirka 300 millioner i lønn.

Så kommer 3 milliarder kroner i investering i nye fiskebåter og ca. 180 millioner kroner i vedlikehold.

Altså 2000 nye arbeidsplasser i Finnmark, og en omsetning på 2–3 milliarder. Så kommer ringvirkningene av dette ellers i samfunnet. Da snakker vi om politikk som skaper livskraftige fiskerisamfunn.

Dette eksemplet viser at hvis vi gjør de rette endringene, vil det ha mye å si for fiskerisamfunnene.

Ikke bare fine ord

Nordkapp Senterparti ønsker ikke en feig kvotemelding som bare er fine ord på et papir, vi ønsker en kvotemelding som har et reelt distriktspolitisk mål: