Er vi miljøbevisste nok?
Stadige funn av gammel plastbasert søppel minner oss på om at holdningene var heller demotiverende i tiden før 2000-tallet.
Framtidige generasjoner vil slite med skadeeffektene av dette. Hvor lenge vil egentlig rester av plast forbli i naturen? I løpet av de siste 10-15 årene er vi blitt flinkere til å ta vare på plast og annet søppel.
Vi kildesorterer avfall i riktige fargekodede poser og sender søpla til resirkulering, forbrenning eller deponering. På tross av at deler av verdens befolkning blir mer miljøbevisst, så er det ifølge FNs utviklingsprogram (UNEP), ventet at mengden søppel som ender i havene alene vil øke fram mot 2040 og opp mot 37 millioner tonn – hvert år.
Mengden er nesten ikke til å fatte. Det tilsvarer et trailerlass som dumpes i havet hvert minutt.
Gamle synder på dypet
I forbindelse med et undervisningstokt i ytre del av Kvænangen i slutten av oktober i år i regi av UiT Norges arktiske universitet, gjorde vi korte tråltrekk for å identifisere ulike arter av fisk og registrere biologiske parametere ved disse.
Et av bunntrål-trekkene ble gjort på cirka 350 meters dybde. Blant reker og fisk fant vi en bit av en Friele kaffepose med den «berømte» logoen av Frielegutten, en logo som var vanlig fram til begynnelsen av 1980-tallet. Som bildene viser, så var denne delen av emballasjen i overraskende god forfatning.
Måneden på «best før»-stempelet er ikke leselig, mens årstallet er tydelig nok: 81. Vi kan da med sikkerhet si at plasten har vært på avveie i naturen eller på havets bunn i minst 43 år.
Dette funnet er dessverre ikke unikt, men er et eksempel som tydelig viser at tapt plast vil forbli i naturen i uoverskuelig framtid.
Det er ikke meningen å henge ut Friele, men igjen minne oss på om at plastberget i verden vokser og vise at selv tynn plastfolie varer «evig» i de store dyp.
Problem for mennesker og dyr
Selv om en stor andel av marint søppel som finnes på strender i norske farvann, inklusive Jan Mayen, Bjørnøya og Svalbard, kan tilskrives fiskerier, så er det mange andre kilder som bidrar til plastforsøpling.
Miljødirektoratet skriver at «plast og andre lite nedbrytbare materialer kan bli værende i miljøet i hundrevis av år og skade dyr og mennesker.»
Funnet av en liten bit av en kaffepose dypt nede på bunnen virker kanskje rimelig «uskyldig» i det store bildet, men faktum er at minst 80 prosent av alt marint søppel havner på havets bunn.
Noen rapporter beskriver undervannsbilder av plastmengden som havner i de mange dypvannsområder som noe som ligner på «snødekte fjell».
Nedbrytbart er ingen sovepute
Kaffeemballasjen og mange lignende funn både i det marine miljøet og på land viser behovet for å utvikle nedbrytbare materialer også for matvarepakking.
Det finnes i dag en rekke produsenter av materialer som kan brytes ned relativt hurtig dersom de tapes i naturen. Nye typer av plast blir også utviklet for mye av vårt typiske sortiment av husholdningsplast og «duppeditter» som vårt moderne samfunn er avhengig av.
Nye materialer gir håp om at vi kan få bedre kontroll med de negative effektene plastbasert søppel skaper for menneskeheten, men det er ingen sovepute. Vi må sette alle kluter til for å begrense at søppel ender opp i naturen. Det er ikke nok at plasten brytes ned forholdsvis raskt. Sluttproduktene må i tillegg være uten skadelige komponenter.
UiT Norges arktiske universitet leder et senter for forskningsbasert innovasjon (Dsolve) som er støttet av Norges forskningsråd og en rekke industripartnere der utvikling og testing av bionedbrytbare materialer til anvendelse i fiskeri og akvakultur er satt på agendaen.
Visjonen er å redusere skadeeffekter på dyreliv og natur som forårsakes av mikroplast og spøkelsesfiske fra de materialene og redskapene vi bruker i dag.
Private bedrifter med miljøfokus
Det finnes flere private bedrifter som bidrar til å ta opp kampen mot plastforsøpling. Et av dem er Handelens Miljøfond som støtter prosjekter som reduserer slik forsøpling, øker plastgjenvinning og reduserer forbruk av plastbæreposer.
Da prisen på handlenett av plast i dagligvareforretninger økte til 4,25 kroner tidligere i år, ble det «oppstyr». Prisøkningen har tydeligvis gitt folk flest en vekker og ført til at bruk av slike plastposer har gått betydelig ned.
En annen bedrift er Grønt Punkt Norge som hjelper sine medlemsbedrifter med innsamling og gjenvinning av emballasje. De tilbyr medlemmene rådgivning for emballasjeutvikling. Kaffeprodusenten Friele er medlem av Grønt Punkt Norge, og sier i sin miljøerklæring blant annet:
«Ny anbefaling fra Grønt Punkt tilsier nå at våre kaffeposer, som er en blandingsemballasje bestående av plast og et tynt forstøvet aluminiums-sjikt, noe som fører til bedre holdbarhet – bør kastes i restavfallet og benyttes til energigjenvinning».
Framtidshåpet
La oss håpe at alle som er avhengig av havets rikdommer og alle andre som bryr seg om frisk natur slipper å finne plastavfall som dette de neste 400–500 årene. Eller, sagt med ordene til salige Nils Arne Eggen: «It’s hope in a hanging snore».
