Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

I Sagat ser vi at Sametinget – etter en konsultasjon med Fiskeridirektøren – er rimelig fornøyd med at aktivitetskravet i 2024 blir som i dag, på 200.000 kroner. Dette er da både underlig og ikke til å forstå at Sametinget er fornøyd med at de minste, av de minste fartøyene i fiske etter kongekrabbe skal ha samme aktivitetskrav som en båt på 14,99 meter.

Må leve med krabbeplagen

Jeg velger her å tro at Sametingets utsagn etter konsultasjon med Fiskeridirektøren og han stab var det best oppnåelige i denne situasjonen.

Bivdu, Sametinget og en annen fiskeriorganisasjon var enige om at aktivitetskravet i 2024 etter kongekrabbe ikke måtte overstige 200.000 kroner. Det vi her ikke ble enige om, var om hvordan en skulle ta hensyn til og skjerme de minste båtene på 10 meter og mindre.

Bivdu har gjennom ulike kilder fått det inntrykk at eiere av båter over 10–15 meter syns det er greit med et aktivitetskrav på 200.000 kroner, men et slik krav tar hensyn til på ingen måter behovet som båter fra 6–10 meter har.

Denne flåtegruppen har som regel en liten aksjonsradius og mindre muligheter gå lange veier for å fiske for å oppnå et – for mange av dem – et altfor høyt aktivitetskrav som 200.000. I denne sammenheng må en også erkjenne at det muligens er disse fartøyene som er aller mest plaget med krabbe, ettersom de har mindre muligheter til å rømme unna krabbeplagen og finne andre fiskefelt på grunn av sin båtstørrelse. De må faktisk leve med denne krabbeplagen hele tiden.

Kongekrabber som har viklet seg inn i torskegarn. Foto: Privat

Et vanskelig år

Ett slikt aktivitetskrav er derfor ikke forholdsmessig jevnfør gruppen over 10 meter. Bivdu fremmet derfor også et ønske ovenfor Sametinget og den andre organisasjonen – slik vi også har gjort i vårt høringssvar til Fiskeridirektoratet – om at aktivitetskravet for den aller minste gruppen (6-10 meter) måtte bli satt ned til 100.000 kroner, slik at disse fartøyene også får en reell mulighet til å fiske kongekrabbe i 2024.

Primært ønsker Bivdu ikke noe aktivitetskrav i det hele tatt, da alle krav som stilles til retten til å fiske strider mot befolkningens rett til å fiske i sjøsamiske områder.

Bivdu poengterte også at det kommer til å bli et vanskelig år for alle i fiskeriene, både små og store fartøy, ettersom krabbekvoten blir redusert med cirka 60 prosent og torskekvoten med cirka 20–25 prosent i forhold til i 2023.

Bivdus forslag og argumentasjon for et mindre aktivitetskrav for de minste, falt dessverre på stengrunn hos den andre organisasjonen. De så ikke noen god grunn i å skjerme de minste fartøyene fra kravet om kr 200 000. Dette kom dessverre ikke som noen overraskelse på Bivdu, for vi hadde hørt og sett signaler om dette tidlig i høringsprosessen.

Sametinget gjorde muligens en god jobb i konsultasjon med Fiskeridirektøren, men direktøren eller han ansette var muligens ikke til å snu i sitt forslag som ikke tok hensyn til de små båtene.

Dette gjorde heller ikke konsulentselskapet Nofima som ble innleid av direktoratet for å lage et forslag til høyning av aktivitetskrav. Her går det klart fram at Nofima har fått et oppdrag i å lage en modell som skulle bygge på økt profitt og fortjeneste i krabbefiske, noe som førte til at det her ble foreslått en modell for aktivitetskravet som ikke hensyntok samfunnsbygging og kravene for de aller minste fartøyene i kongekrabbeområdet.

Øyner et håp

Med dette som bakteppe og at Sametinget i desember skal i nye konsultasjoner med statsråd Myrseth i Fiskeridepartementet – som i andre sammenhenger har gitt uttrykk for at det nå er kystflåten og de små sin tur til å få innfridd sine krav i fiske – øyner Bivdu et fortsatt håp om en større rettferdighet mellom de store og små i fiske etter kongekrabbe, der vi i 2024 får et delt aktivitetskrav mellom det to flåtegruppene.

Slik Bivdu ser på saken, står nå slaget om retten til å fiske kongekrabbe i 2024 og senere år for de minste båtene i konsultasjonen mellom Sametingspresidenten Silje Karine Muotka og vår nye fiskeristatsråd Cecilie Terese Myrseth.

Her vil Bivdu på det sterkeste oppfordre både statsråden og sametingspresidenten om å stå sammen, og bli enige om å ta hensyn til de minste av de minste når det gjelder å fiske både etter kongekrabbe og andre fiskearter.

Ingen seier

Dette fordi et for høyt aktivitetskrav vil direkte føre til at de minste fartøyene i krabbeområdet mister sine rettigheter i krabbefiske og blir «på land» som følge av at de har fisket for lite i et annet fiske. Bivdu setter sin lit til at både Myrseth og Muotka i sin konsultasjon i desember tar opp saken med å gi de aller minste fjord- og kystbåten fra 6 meter til og med 10 meter i krabbeområdet øst for 26 grader øst, et øvre aktivitetskrav på 100.000 kroner.

Bivdu må her stole på at Sametingspresidenten lykkes i sine konsultasjon med å få til et lavere aktivitetskrav for de minste, for Bivdu får ingen mulighet til å konsultere med Fiskeridepartementet på grunn av at departementet til nå har brukt tre år på å sjekke om Bivdu er samisk nok og om Sameloven gjelde for Bivdu.

I tilfelle de minste fartøyene ikke blir hensyntatt i krabbefisket vil både Statsråden, Sametingspresidenten og Bivdu bli tatt til inntekt for at de små fartøyene atter en gang mister sine fiskerettigheter til fordel for de store fartøyene og dermed settes de minste fartøyene på land.

Dette er ingen seier for noen, men et stort tap for samfunnene i Øst-Finnmark og i særdeleshet for den sjøsamiske fjord- og kystkulturen.