Rødts Rita Tonning mener jeg tar feil når jeg skriver at havvind er vår største fornybare eksportindustri. Tonning dokumenterer dette med at det ikke er satt i drift et eneste havvindanlegg i Norge.
Tonning har rett i at havvind i Norge ikke produserer en eneste kWh til land ennå. Det skjer neppe før i 2030, fra helt sør i Nordsjøen. Når jeg likevel skriver at havvind er en stor fornybar eksportnæring, så er det fornybar-industrien jeg har i tankene: Norske olje- og gass-selskaper fikk som kjent 30 prosent av kontraktene på pilotparken Hywind som Equinor åpnet utenfor kysten av Skottland for noen år siden.
Norske Aibel bygger omformerstasjoner til havvind. Norske selskaper har gode andeler av markedet for produksjon og legging av undervanns strømkabler. Fred Olsen Wind Carriers har spist seg inn i markedet for installasjonsskip. Det mangler ikke på eksempler på de vel 30 milliardene fornybarnæringen eksporterer for.
Sameksistens, sameksistens, sameksistens!
Og så må det understrekes, spesielt når vi skriver i Fiskeribladet, at det ikke er noen motsetning mellom vind og fisk. Potensialet innen begge ressurser er store, og det er helt avgjørende å sikre sameksistens mellom havvind og fiskeri. Norge har en stolt historie som en av verdens ledende havnasjoner, og vi er overbevist om at økt aktivitet i havområdene i flere næringer nok en gang vil føre til mer verdiskaping for landet.
