At dette begrunnes med vern av kysttorsk, og at disse områdene får fortsette i ferskfiskordningen fordi det nettopp er mest kysttorsk her, faller på sin egen urimelighet – nettopp på grunn av at dette vil øke presset på kysttorsken enda mer.
Det er naturlig at hvis ferskfiskordningen kun skal virke i disse områdene, vil flere fartøy gå dit for å ta en del av kaka, og da vil presset på kysttorsken øke mer enn hvis fartøyene ligger i direktefiske på andre arter i kystsamfunn sørover langs norskekysten.
På høy tid med evaluering
Vi vil minne om at i formålet til ordningen er noe av målsettingen å få opp uttaket på de andre hvitfiskartene enn torsk. Det fremstår da merkelig at ordningen bare skal virke i ett lite geografisk område, der det også er mest torsk. Mens den ikke stimulerer til økt fiske på våren, da man har ett godt fiske etter både sei, lange og hyse ved kysten av Nordland, Trøndelag og Møre.
Vi mener det nå er på høy tid med en evaluering av om det bare er positive virkninger av ferskfiskordningen og andre særordninger som er innført de siste årene, da vi føler myndighetene forfordeler enkelte fartøysgrupper og områder foran andre. Det tenkes da på ferskfiskordning, kystfiskeordning, levendebonus m.m. Samt bedre tilskudd/finansieringsordninger for Nord-Troms og Finnmark, enn sørover landet. Alt dette samlet, har hatt en negativ virkning på fiskevær fra Troms og sørover kysten som ikke får ta del i ordningene.
Fremstår litt merkelig
Vi må huske på at noen av målsettingene i fiskeripolitikken de siste tiårene har vært å få opp lønnsomheten i fiskerinæringen, slik at vi ikke skulle ha behov for subsidier fra staten, det fremstår da litt merkelig at det føres en politikk der enkelte fartøysgrupper og områder blir subsidiert, mens andre må være med å avgi kvote fra «toppen». Dette er vi flere som ser, da en vanlig fartøykvote utgjør mindre i dag forholdsmessig til den totale norske kvoten, enn det var for noen år siden, Nettopp på grunn av at alle avsetningene til gode formål tas fra toppen av totalkvoten, før fordeling til hvert enkelt fartøy.
Mange av de som avgir til disse gode formål, er i samme knipa selv, og er like avhengig av den torsken som de som mottar den. Man ser også en tendens til det som var aktive og sterke fiskerisamfunn for noen år siden, går kraftig tilbake i dag da det er få unge som velger å satse på fiskeryrket. Samtidig så ser man økende aktivitet og tilflytting i de fiskevær der særordningene virker. Man kan jo spørre seg om det var dette man ønsket å oppnå med ordningene, at man skulle ta aktivitet og fiskere bort fra de fra før av velfungerende fiskerisamfunn, og flytte over til de som kanskje gikk dårlig?
Utdødde fiskevær
Ser man på Nordland fylke, så er dette et solid og sterkt fiskerifylke. Ser man tilbake i tid, så har vi alltid klart oss her, uten egne ekstrakvoteordninger og bedre finansieringsordninger enn andre. Vi har Lofotfisket, som er verdenskjent for kanskje å være noe av det mest suksessrike og bærekraftige fisket som finnes. Og dette har foregått så lenge manns minne strekker seg tilbake. Hvorfor skal man ikke tilrettelegge for å bevare dette historiske fisket, og fiskerisamfunnene i Lofoten og Nordland? Mange fiskevær i Lofoten og Nordland er allerede utdødd, flere er på god vei til å dø ut. Det er både trasig, og synd.
Mulighetene og ressursene ligger rett utenfor stuedøra vår, men grunnet dårlige rammevilkår og ordninger så er det få unge som satser, og heller ingen som flytter til disse fiskeværene lenger. Det virker som myndighetene har glemt oss vanlige kystfiskere i resten av landet, og kun har fokus på å redde Nord-Troms og Finnmarks-kysten, samt å opprettholde drifta til snurrevadfartøy som leverer levendefisk i merder rundt omkring på kysten.
Skal det være slik?
Kvotebonus for levendelagring skulle trappes ned over noen år, før den skulle bli selvfinansierende. For at folk skal forstå, er her et kort eksempel på forskjellen på å kjøpe en sjark i åpengruppe i enn typisk kommune i Nordland kontra en Kommune i Nord-Troms og Finnmark:
Investering sjark: 2.000.000 kr. Av offentlige midler vil man i Nordland kun få tilskudd fra ett kommunalt næringsfond, kanskje på 100.000 kr, mens i Finnmark kan man få tilskudd fra både næringsfond og Sametinget på normalt kanskje 400.000 kr samlet til ett tilsvarende prosjekt.
Samtidig har man rekrutteringsfond for unge fiskere i Finnmark fylkeskommune som gir rentefrie lån. Når man da først har fått kjøpt sjarken, vil man da i utgangspunktet sitte med ett finere utgangspunkt på grunn av den gode finansieringsordningen man har i den nordligste landsdelen. Men ikke nok med det, myndighetene har også laget til en kystfiskeordning, som omfatter alle kystkommunene i Nord-Troms og Finnmark, som gjør at den som har kjøpt denne sjarken med bedre finansieringsordninger får lov å fiske åtte tonn mer torsk enn hva man får lov til i Nordland.
Får Fiskeridirektoratet sitt forslag igjennom, så skal ikke ferskfiskordningen virke for oss i Nordland for 2023, så i verste fall så sitter en ungdom i åpen gruppe igjen med det garanterte kvantumet i åpen gruppe som han skal bruke i løpet av hele året for å blande ut forskjellige hvitfisk arter med. Mens fiskeren i åpen gruppe i den nordligste landsdelen, han har både mer kvote + ferskfiskordning fra juni og utover året. Skal det være slik? Vi håper det finnes noen som vil lytte, for dette er verken noe god rekrutteringspolitikk eller distriktspolitikk som tar hele Kyst-Norge i bruk.
