Det er bare én løsning, nemlig at forskningsmiljøer og næringen selv jobber sammen for å få på plass nødvendig kunnskap gjennom solid forskningsinnsats på de rette områdene.
Dårlig smoltkvalitet
Selv om det kan være mange avbøtende enkelttiltak på utfordringene i sjø, er det bred enighet om en felles rotårsak til alle utfordringene, for dårlig kvalitet på smolten. Med andre ord vil tiltak som medfører bedre helse, optimal organutvikling og et robust immunforsvar hos rekruttene som skal settes ut i sjø, være den mest effektive strategien for å redusere dødelighet og øke prestasjonen i sjøfasen.
Dette er bakgrunnen for at FHF de senere årene har valgt å styrke forskningsinnsatsen på området, gjennom forskningsprogrammet «Robust smolt».
En utfordring med tidligere forskning på feltet er at prosjekter typisk har avsluttet noen måneder etter sjøutsett uten å avdekke signifikante effekter. Reelle effekter av endringer i tidlige livsstadier inntreffer ofte ikke før langt ut i sjøfasen. Skal man få dokumentert slikt, kreves store prosjekter i kommersiell skala og lang tidshorisont, noe det er vanskelig å få finansiert.
Livsløpsstudier
Gjennom utlysningen «Livsløpsstudier av kritiske innsatsfaktorer i settefiskfasen for redusert biologisk risiko i sjøfasen» ønsket FHF å gjøre noe med dette. Målsettingen med utlysningen er å gjennomføre livsløpsstudier av oppdrettslaks hvor man kontrollert tester innsatsfaktorer i settefiskfasen som forventes å ha påvirkning på fiskens robusthet.
Effekter skal evalueres ved analyser av relevante parametere for helse og prestasjon gjennom hele sjøfasen, inkludert produktkvalitet på slaktelinja. Kunnskapen håper vi vil resultere i anbefalinger om konkrete tiltak som vil kunne redusere biologisk risiko for svekket fiskehelse og velferd i sjøfasen, samt forbedre produktkvalitet og økonomisk bærekraft.
Utlysningen resulterte i to spennende prosjekter som har hatt oppstart i høst. I prosjektet Temp-Intens (FHF-901770), som ledes av Nofima ved Åsa Espmark, ønsker prosjektgruppen å øke forståelsen for hva temperatur og salinitet i tidlige livsstadier betyr for prestasjon senere i livet.
Prosjektet skal også benytte tilgangen på god infrastruktur til å sammenlikne prestasjonen til laks som har blitt oppdrettet i resirkuleringsteknologi (RAS) versus gjennomstrømning, for å øke forståelsen for hvordan RAS påvirker laksen på lang sikt. Selv om teknologiutvikling og oppskalering har bedret produktiviteten i smoltfasen de senere årene, har smoltkostnadene per kilo produsert laks økt mye.
Prosjektet vil se nærmere på dette, ved å studere sammenhengen mellom kostnadene i de ulike delene av produksjonssyklusen, og hva det samlet betyr for produksjonskost per kg laks.
Beste-praksis anbefalinger
ProsjektetOptismolt (FHF-901793) ledes av NMBU ved Marit Stormoen. Prosjektgruppen skal kombinerer fysiologi, immunologi og epidemiologi og undersøke hvordan fotoperiode/lysstyring, temperatur, vannets ionesammensetning og ulike produksjonsformer i settefiskfasen påvirker tidlig kjønnsmodning, smoltifisering, immunsystem og helse helt frem til slakt.
For å forstå hvordan disse faktorene opptrer isolert og sammen, vil prosjektet kombinere skalerte laboratorieforsøk i topp moderne anlegg med feltstudier av 31 fiskegrupper fra seks ulike oppdrettsfirmaer. I feltstudiene skal man følge fisken fra tidlig smoltifisering til slakt, med mål om å samle inn komplette helsedata samt alle tilgjengelige produksjonsdata.
Vi har store forhåpninger til de nye prosjektene og forventer at forskningen skal lede til resultater som kan benyttes til å utforme konkrete beste-praksis anbefalinger for smoltproduksjon. Dette vil gi næringen et grunnlag for å produsere en mest mulig robust laks, noe som vil utgjøre kanskje det viktigste tiltaket for å styrke laksens helse, velferd og prestasjon og derved redusere biologisk risiko i sjøfasen.
