Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Jeg leser i Fiskeribladet at ministeren har vært på Sjømatdagene i Hell og uttalt seg om debattklimaet mellom fiskere og Fiskeridirektoratets direktør.

At ministeren har tillit til Fiskeridirektøren og de ansatte i direktoratet og departementet, som han selv er øverste leder for, betyr ikke at brukerne av norsk fiskeriforvaltning har den samme tilliten oppover.

Og dette er faktisk Fiskeriministerens ansvar.

Kan ikke ha fulgt med

Norsk fiskerinæring har ikke tillit til forvaltningen og denne tilliten må på et eller annet vis gjenopprettes.

Når fiskere/kjøpere føler seg kriminalisert, er dette en særdeles belastende og reell følelse i hverdagen. At fiskeriministeren bestrider dette, betyr at han ikke har fulgt så nøye med som han sier han har gjort. Man kan føle seg behandlet som en kriminell uten å være det.

Fiskeriministeren poengterer også, på lik linje med Fiskeridirektøren, at man har mulighet til å ta saker man er uenige om til retten. Og da kan man jo først spørre seg om hvordan man skal kunne sikre likebehandling og respekt for rettens avgjørelser (uten at de må innom Høyesterett)?

I de fleste politidistrikt finnes det bare en aktor, og hen fører saken for staten. Om man skulle ønske å gå til motanmeldelse, vil denne aktor sitte på begge sidene av bordet. Det er jo da dessverre ikke tvil om hvilken side av bordet hen er nødt til å velge og hvilken sak som blir henlagt. Hvor er rettssikkerheten da?

Ekstern gransking

Så er en av de viktigste ankepunktene i mangelen på tillit faktisk at både Fiskeridirektoratet og Fiskeridepartementet bryter Forvaltningsloven om svar og foreløpige svar hver eneste dag. Den eneste muligheten man som bruker har for å få fortgang i tastaturet, er å sende saken inn til Sivilombudet.

Heldigvis ser det ut for at flere og flere faktisk klager sine saker inn til Sivilombudet etter endt klagebehandling.

Sivilombudet kan på selvstendig grunnlag, gjennomføre en ekstern gransking av Fiskeridirektoratet hvis trykket blir stort nok.

Og kanskje er det til Sivilombudet norsk fiskerinæring må henvende seg siden Fiskeriministeren ikke vil ta ansvar og iverksette tiltak som kan gjenopprette tilliten til norsk fiskeriforvaltning.