Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Fiskeribladet skriver i sin leder 12. april 2024 om «egoistene i flåten». Det siktes i første rekke til finnmarksfiskere som har solgt seg ut av lukket gruppe i kystflåten under 11 meter. Uten forbehold slås det fast at fiskerne har handlet uetisk. De kan dermed ikke rope på mer torsk til åpen gruppe.

Svein Kristian Arntzen, professor ved det juridiske fakultetet, UiT. Foto: Universitetet i Tromsø/Pro-File Studio

Dette forenklede bildet av fiskere som bryter «samfunnskontrakten» er et retorisk grep. Fiskere som andre næringsdrivende forholder seg til regelverket, og ivaretar sine økonomiske interesser som best de kan.

Støtte fra Fiskarlaget

Jeg mener at det ikke kan sondres mellom de verdige og uverdiges rop etter mer torsk til Finnnmark i dagens kvotesituasjon.

Det ropes blant annet fordi fiskeriminister Per Sandberg, som overtok roret fra fiskeriminister Elisabeth Aspaker, i juni 2016 opphevet fylkesbindingen ved salg av deltakeradgang i fisket etter torsk, hyse og sei.

Det manglet ikke på advarsler om salg av deltakeradganger ut av Finnmark ved erstatning av fylkesbindingen med en landsdelsbinding, men med støtte fra Norges Fiskarlag var denne kursendringen uproblematisk.

Sentralt prinsipp

Også tidligere fiskeriminister Helga Pedersen støttet forskriftendringen. Hun presiserte imidlertid til NRK i juli samme år at «man kan finne andre løsninger på fylkesbindingene». Det har man tydeligvis ikke funnet hittil.

Næringskomiteens innstilling til Stortinget forventes å foreligge om få dager. Komiteen har tidligere fremhevet at «nærhet til havets ressurser gir rett til å høste av ressursene».

Dette er et sentralt prinsipp i fiskerilovgivningen. Vi kan dermed ikke ha reguleringer som ikke ivaretar fylkesbindinger på en god måte.

Det beste finnmarkingene kan håpe på nå, er at Stortinget vil utforme anmodningsvedtak som kan snu den negative utviklingen for fylket.