Dette er et debattinnlegg. Det gir uttrykk for skribentens holdning.

Som havets beskytter i FNs havforskningstiår, uttaler Erna Solberg (H) følgende:

«Sammen med de 13 andre stats- og regjeringssjefene i Havpanelet har vi konkludert med at vi trenger gjennomgripende forandring i verdens bruk og vern av havet. For å lykkes må flere – både stater og private aktører – engasjere seg».

I Fiskeribladets webinar Sjømatpulsen i februar 2021 forsvarte Erna Solberg bruk av sjødeponi ved å lene seg til forskning, da referer hun ikke til Havforskningsinstituttet (HI). Erna føyer til med en uttalelse om at «Norge har nok vann å ta av».

Mye motstand

Det er mye motstand mot slike holdninger. Det kunne vært unngått, men det må altså en rettssak til for å avgjøre saken. Scenen er satt med oppstart 18. september 2023 i Oslo tingrett. Skal Førdefjorden benyttes som en dumpingplass for millioner av tonn med mikset gruveavfall i de neste 39 år? Saken er svært viktig og min mening er at det er på høy tid å teste ut domstolen på dette spørsmålet, en lakmustest.

Vanndirektivets retningsvalg er tydelig på at myndighetenes tiltak og/eller tillatelser skal kun resultere i bedret tilstand, forringelse av vannforekomstene er forbudt. Det vil si at tiltak som igangsettes og som direkte eller indirekte influerer på kystvannet skal utelukkende forbedre vannmiljøet. Utslipp som pågår skal opphøre eller utfases. Arbeid, forhold eller tiltak som forverrer vannmiljøet skal ikke kunne fortsette, langt mindre igangsettes.

– Vi vet at Førdefjorden allerede er belastet med påvirkninger fra jordbruk, vannkraft, vann og avløp, utbygging av areal etc., ikke minst fra oppdrettsnæringen. Foto: Privat

Ikke bærekraftig

Vi vet at Førdefjorden allerede er belastet med påvirkninger fra jordbruk, vannkraft, vann og avløp, utbygging av areal etc., ikke minst fra oppdrettsnæringen.

Det står ikke bra til med villaksen (dårlig) og sjøørret (moderat). Politikerne må ta innover seg virkeligheten og innse at sirkulærøkonomiens og taksonomiens prinsipper gjelder. Det handler om gjenbruk og å redusere behovet for avfall og avfallsdeponi. Husk at bærekraftig finans (taksonomi) er noe som bedriftene blir målt på, deriblant bærekraftige aktiviteter.

Dumping av gruveavfall i norske fjorder er ikke bærekraftig- og jeg setter spørsmålstegn til om ikke slik praksis er et brudd på EØS-avtalens artikkel 61 (statsstøtte). Mens operatører må følge taksonomiens prinsipper så tillater den norske stat at en norsk operatør å dumpe mikset avfall rett i norske fjorder, GRATIS! Slik praksis må klassifiseres som konkurransevridning.