Nybåten ble døpt i april i år og har nettopp vært ute på en av mange obligatoriske sjekker nye båter må gjennom når Fiskeribladet er innom..

– Hva var prisen for nybåten?

– Den var billig. Og siden vi bygget, har jo prisene bare skutt i været, sier reder Kåre Vea.

Kulturforskjeller

Han vil ikke ut med hva de betalte for båten, men sier det var prisen som gjorde at de holdt ut. Båten ble over ett år forsinket.

Det største problemet var kulturforskjellen.

Andre generasjon Vea, skipper Torbjørn Vea og styrmann Didrik Vea, beskriver byggeprosessen mer diplomatisk, som krevende og utfordrende.

– Det krevde en hel del oppfølging, sier Torbjørn Vea.

– Vi kan vel si det sånn, nikker Didrik Vea.

– De var skikkelig flinke på stålarbeidet, sier Kåre Vea.

– Det skal de ha. Men når det er sagt, var det pinadø det eneste de kunne.

Han beskriver det som «galskap» å bygge båten.

– Det der Tyrkia-greiene har vært en sann lidelse, sier reder Kåre Vea. Foto: Kjersti Sandvik

– Båten var billig, men vi hadde folk boende der nede hele tiden og det kostet plenty. Men nå er det gjort. Vi har landet med begge beina på bakken, og det får vi være fornøyd med.

Samarbeid med mange underleverandører var noe av det som gjorde arbeidet så utfordrende, ifølge de tre. Ut over det, vil de ikke gå i detaljer om hva som var så krevende. De er fornøyd med båten og gleder seg til å komme skikkelig i gang med fisket.

Tobisskuffelsen

«Vea» har 449 basis tonn i ringnot og er fullt strukturert i pelagisk trål med 1500 basis tonn. Kvotene på «Vea» ble fisket av «Bømmelfjord» mens de ventet på nybåten. Det er ikke like gunstig økonomisk som å fiske kvoten selv, så da «Vea» endelig kom i fisket, var de klar for innsats.

– Så gikk tobisen fløyten. Det var selvsagt fryktelig skuffende, men den kommer tilbake. Tobisen har aldri vært pålitelig, men den kommer igjen, sier Vea.

Han har liten tro på forskernes metode om å dele inn tobisfelt sånn at det fiskes på hvert felt annethvert år.

Forskerne forklarte i mai at dårligere rekruttering enn ventet var årsak til at tobiskvoten ble satt på lave 60.000 tonn for inneværende år.

«Vea» kjøpt i 1933 og bygget om til snurper henger på veggen i nye «Vea». Foto: Kjersti Sandvik

Siden nybåten ikke var klar for hovedsesongen i vinter, setter Vea nå sitt håp til fiskeriene siste halvår.

– Vi har nok å gjøre med gjenstående kolmule, NVG-sild og makrell, sier Vea.

En klamp om foten

Historien til fiskebåtrederiet går over 100 år tilbake i tid. De fire brødrene Didrik, Anders, Terje og Kåre Vea har drevet rederiet til de overlot det til sine barn. I dag er andre generasjon med på eiersiden. De fire brødrene har til sammen 13 barn.

– Hvor mange barnebarn vi fire har, aner jeg ikke. Jeg har ni, men til sammen er det sikkert 30–40. Vi får nok et problem der ja, som alle andre rederi.

Når verdiene er blitt så høye, har ikke de som vil drive rederiene råd til å løse ut de andre eierne. Dermed blir det misnøye og splittelser i familiene, mener Vea.

– I ringnotflåten er båt med kvoter verdt så mange hundre millioner at det blir helt håpløst for de passive eierne å løse ut de som vil drive.

Vea mener Deltakerloven er en stor del av problemet.

– Deltakerloven er en klamp om foten og den kommer til å rive rederier langs kysten i filler. I min verden er deltakerloven absurd. Politikerne tror den er gode greier, men de skjønner ikke så mye av næringen. Den ble laget for å sikre norsk eierskap om vi kom inn i EU, men utlendinger kan jo allerede eie 49 prosent.

Han mener det fører til en forfordeling som ikke er bra. Hadde politikerne gått med på å endre fra 51 prosent til 30 prosent eierskap for å få lov til å drive rederiet, hadde det vært enklere å håndtere, mener han.

Anders Vedøy i kontrollrommet på «Vea». Foto: Kjersti Sandvik

Kvotemeldingen

Selv har han foreslått å fordele strukturkvotene flatt, når tiden for tilbakefallet kommer.

– Det er 69 båter i ringnotflåten. Skal kvotene fordeles etter størrelse på grunnkvote og strukturkvote, får noen dobbelt så mye som andre. Derfor bør de deles flatt. Men folk vil vel ikke være med på det. Det får komme det som kommer.

«Vea» til kai på Husøy fiskerihavn på Karmøy, før den går ut i fiske. Foto: Kjersti Sandvik
Tråldekket. Foto: Kjersti Sandvik
Maskinrommet. Foto: Kjersti Sandvik
Vakuumpumper. Foto: Kjersti Sandvik
RSV-tanker om bord på «Vea». Foto: Kjersti Sandvik
Hydraulikkrommet. Foto: Kjersti Sandvik

Stuert Terje Jensen i messa og dagrom om bord på «Vea». Foto: Kjersti Sandvik
En av lugarene om bord. Foto: Kjersti Sandvik
I fristunder kan mannskapet benytte seg av trimrommet. Foto: Kjersti Sandvik