De tre rederiene Troland Havfiske, Krossfjord og Hopmark Havfiske har gått sammen om å kjøpe den pelagiske tråleren «Lønnøy» fra Bømlo.
Kvotene skal fordeles likt mellom de tre rederiene, opplyser en av kjøperne, Abraham Inge Troland. Båt og kvoter blir «overlevert» i dag.
«Lønnøy» er hjemmehørende på Bømlo, er 68,3 meter og bygget i 1999. Den har kvoter innen pelagisk trål.
God pris
Troland vil ikke kommentere prisen, men sier han er fornøyd både med hva de betaler, og hva de får.
– Da «Lønnøy» kom for salg, hadde det vært helt dødt i markedet i pelagisk trål i mange år. Vi ønsker flere rettigheter og er alltid på jakt etter mer, sier Troland.
Fiskeribladet erfarer at prisen på kjøpet er 558 millioner kroner. Siden det ikke har vært noen salg i denne gruppen på lenge, er det vanskelig å si hva markedsprisen er.
«Lønnøy» har store grunnkvoter, når strukturkvotene faller bort, er det en fordel.
Spent på kvotemeldingen
De strukturerte kvotene i pelagisk trål går ut i 2034. Troland er spent på hvordan fordelingen blir innad i gruppen, og håper Fiskarlagets forslag til et kompromiss går gjennom. Forslaget går ut på at det meste av strukturkvotene går tilbake til grunnkvoten i gruppen de kom fra. I tillegg skal det settes av en andel kun til de som har strukturert, for at de skal få en ekstra uttelling. Hva som blir fasiten får Troland og resten av næringen trolig vite på fredag, når kvotemeldingen legges frem.
Båten skal selges videre uten kvote. Når kvotene på «Lønnøy» fordeles, er det 14 båter igjen i gruppen pelagisk trål.
Fornøyd med salget
Rune Lønning er daglig leder i Lønnøy AS. Han vil ikke kommentere prisen bortsett fra at han er fornøyd.
– Vi fikk en ok pris, og vil satse på andre ting. Ut over det vil jeg ikke kommentere pris.
– Kan den sammenliknes med kvotepriser innen ringnot?
– Ikke helt. Det må regnes på en annen måte.
Lønning sier båten er i «meget god stand».
– Vi har holdt den godt ved like og gjorde en del da vi kjøpte den i 2016–17. Blant annet bygde vi den opp til trål og fiskefabrikk for hvitfisk, sier Lønning.
De tre rederiene kjøpte hele Lønnøy as. I rederiet var ti ansatte, fire av dem er på eiersiden. Lønnøy opplyser at mannskapet i utgangspunktet er med videre, men at noen av dem har fått seg jobb i andre rederier.
Hva de tidligere eierne vil satse på framover, er ikke helt klart ennå, men utelukker ikke at det kan bli noe innen fiskeri.
– Har salget noe å gjøre med generasjonsskifte?
– Det er ikke hovedgrunnen. Det er mest fordi vi har lyst til å gjøre noe annet, sier Lønning.
Minus i 2022
Selskapet hadde fangstinntekter på 41,5 millioner kroner i 2022, mot vel 53 millioner kroner i 2021. I 2022 endte rederiet med et driftsresultat på 1,5 millioner kroner i minus. Resultat før skatt ble minus 5,7 millioner kroner i 2022. Til sammenligning hadde rederiet et resultat før skatt i 2021 på pluss 6 millioner.
Lønnøy sier det i hovedsak skyldes at tobisfisket feilet, samt at de hadde store vedlikeholdsutgifter på båten.
– Resultatet for 2023 er ikke klart ennå, men vil trolig gå i null, sier Lønning.
