Sjekk ut nye «Karianne»: – Har klødd i fingrene etter å hente henne

– Det er ikke hver dag man tar i bruk en ny båt, sier reder Tor Arnfinn Pleym.

Han står i styrhuset i sokkelesten og inviterer stolt om bord i nyskuta.

Etter å ha finjustert vinsjene i Svolvær, bar det denne uka rett ut i Myreegga med nye «Karianne». Båten er et halvt år forsinket, og ble akkurat klar til vintersesongen, som for Bodø-rederiets del starter med seifiske i Vesterålen.

Selv om det ikke ble den store fangsten, fikk skipper og mannskap testet båt og utstyr i fine forhold på feltet. Onsdag var de på Myre for å levere fisk og gjøre tilpasninger. Det må gjerne til når alt er nytt.

– Det er mye å sette seg inn i, og vi bruker litt ekstra tid, men vi er veldig fornøyd, sier Andreas Meløysund Pleym – som har rodd fiske med faren siden 2015.

Se bildeserie nederst i saken.

Liten «stor kyst»

Det er ganske nøyaktig 25 år siden Pleym senior hentet sitt forrige nybygg hos Båt og Motorservice i Rørvik. Denne gangen er det Grovfjord Båtbyggeri som har levert en svært kompakt kystnotbåt på 14,99 meter. Rederen vurderte aldri noen andre verft.

– Jeg har vært kunde hos dem i over 20 år og kjenner dem godt. Jeg vet hvordan de bygger, sier han.

Med en god slump torsk og notkvoter på både sei, makrell og sild i porteføljen, er «Karianne» rigget for fiske med not og snurrevad. Prosjektlederen har tidligere kalt båten for «stor kyst» i liten utgave.

Den er så å si identisk med søsterbåten «Snarsetværing», som ble levert til Geir og Hjalmar Olsen i Bø i fjor høst.

Effektiv fangstmaskin

Selv om det i lengden bare er tre centimeter som skiller gamle og nye «Karianne», setter to tiår med fartøyutvikling naturlig nok sitt preg. Nå har de fått en ekstra etasje, 2,5 meter mer i bredden og langt mer moderne utrustning. Konteinere er byttet ut med bulk, og lastekapasiteten er doblet. Der nota tidligere ble halt inn med kran, har de nå fått ordentlig nothaler.

– Bare der er det enormt forskjell. Arbeidet er sikrere, sier Pleym.

Fisken pumpes, sendes over transportbånd og bedøves – før den bløgges og går videre i sløyemaskin.

– Mannskapet slipper tunge løft, og vi blir mye mer effektive, forteller Pleym.

Med et så bredt og romslig skrog, sier de seg fornøyd med en marsjfart på 7,5 knop. På det meste har de vært over 10.

Sikrere

Sønnen var egentlig godt fornøyd med gammelbåten, og trodde ikke han skulle få oppleve å ta i bruk et nybygg.

– Det har klødd i fingrene etter å hente henne, sier Andreas Meløysund Pleym.

– Vi har fisket godt og effektivt på gammelbåten, og jeg så egentlig ikke behovet. Men det er artig å få være med på utviklinga i fiskeflåten, og få både RSW, vakuum, Triplex og leggerrull. Det er betryggende at arbeidet vårt blir sikrere, legger han til.

Faren innrømmer at han aldri hadde gjort investeringen på 34 millioner kroner, «og litt til», uten en sønn som er ivrig etter å overta.

– Da hadde jeg nok fisket til jeg ble lei og solgt. Jeg kunne fått meg vaktmesterjobb, sier han og ler.

Flytende hotell

Det faste mannskapet teller tre. I tillegg har de nå en lærling med seg om bord. Det er ikke mye av fisket som foregår på heimehavet, derfor kommer oppgraderte boforhold godt med. De har tre lugarer, garderobe med vaskerom og tørkeskap, messe og bysse med topp standard.

– Båtbyggerne i Grovfjord har virkelig spisset seg på innredning, sier Tor Arnfinn Pleym.

– Det er nesten som et flytende luksushotell. Jeg trives så godt på jobb, at jeg bare vil være om bord. Båt og fiskeri er avhengighetsskapende, sier sønnen og ler.

Nå prøver han å få resten av gjengen med på en litt tøffere drift i vinterhalvåret enn det de tidligere har hatt, med seifiske før og etter torsken. I tillegg debuterer de på blåkveita i år.

– Vi har ikke hatt utstyr til fiske blåkveite med snurrevad tidligere, så det blir nytt for alle om bord, sier Meløysund Pleym.

Har tro på fiskeriene

Bodø-rederiet satser tungt idet fiskerinæringa går inn i tøffere tider. Kostnadene øker på de fleste områder, samtidig som kvoter går ned. Pleym sier han aldri har vært med på at torsk- og sildekvotene, som er viktigst i deres drift, reduseres så mye samtidig. Bekymret er han likevel ikke.

– Skulle vi fiskere bekymret oss over sånt, hadde vi ikke kommet noen vei. Da hadde vi sittet i trebåten enda, slår han fast.

Sønnen ser heller ikke mørkt på fremtida.

– Vi har et godt kvotegrunnlag. Tor Arnfinn er en veldig dyktig skipper og vi fisker svært effektivt. Det sparer oss for utgifter, sier han.

Og det er effektiviteten som blir deres bidrag inn i et grønt skifte. De har gått for tradisjonell dieseldrift. Infrastrukturen på land er for dårlig til at det var aktuelt å vurdere elektriske løsninger, sier Meløysund Pleym.

– Men jeg har tro på at det kommer i fremtida, sier han.