Det var 11. mars i 2021 at det oppsto brann i batterirommet på den 24 meter lange turistkatamaranen «Brim» i ytre Oslofjord. Før helga kom Statens havarikommisjon med sin rapport etter brannen.

Passasjerbåten er såkalt «hybridelektrisk». Det betyr at den har to framdriftssystemer: Elektrisk framdrift og dieselframdrift.

Fartøyet kan ta 140 passasjerer, men på ulykkesdagen var det kun fire personer i mannskapet om bord. Ingen kom fysisk til skade. Teknisk Ukeblad omtalte rapporten først.

Brannskadene var hovedsakelig i batterirommet og tilstøtende rom. Det var gjennomgående mye sot og sterk lukt over hele fartøyet, skriver Havarikommisjonen i sin rapport. Foto: Kripos

Kortslutning, lysbuer og brann

Havarikommisjonens undersøkelser viste at plasseringen av ventilasjonsutløpet i tunnelen var ugunstig og uten tilstrekkelige tiltak for å forhindre vanninntrenging.

Brann på «Brim»
  • Skipet ble slept til kai utenfor Tønsberg, og det var lenge fare for at det skulle oppstå en eksplosjon. Brannslukking og kontroll av fartøyet pågikk i flere dager, og først fem døgn etter at brannen startet, var det trygt å gå om bord i «Brim».
  • Havarikommisjon fikk melding om ulykken fra Sjøfartsdirektoratet 11. mars, og besluttet å gjennomføre en sikkerhetsundersøkelse av ulykken.
  • Representanter fra rederiet og mannskapet som var om bord under ulykken ble intervjuet og fartøyet ble undersøkt.

«Verken verftet, klasseselskapet eller Sjøfartsdirektoratet identifiserte at ventilasjonsviften i batterirommet var et lekkasjepunkt med tanke på sjøvannsinntrenging», skriver Havarikommisjonen, og lister opp fire resultater av undersøkelsen:

  • Brannen om bord oppsto med stor sannsynlighet som følge av at sjøvann trengte inn via ventilasjonssystemet og kom i kontakt med batterisystemets høyspenningsdeler, med påfølgende kortslutning, lysbuer og brann. «En lysbue, ofte unøyaktig kalt gnist, er et fenomen som oppstår når den elektriske spenningen er høyere enn det mellomliggende materialets gjennomslagsspenning», ifølge Wikipedia.
  • Den lave beskyttelsesgraden bidro til at sjøvann og sjøluft kunne trenge inn i batterimoduler. Sen utløsning av brannslokkemiddel ga liten slukkeeffekt og hindret ikke brannforløpet, men hadde en kjølende effekt i en kort periode.
  • Undersøkelsen har vist at det mangler en tydelig slukkestrategi som begrenser skadeomfanget ved brann i litium-ion batterier.
  • Det er flere områder hvor farer ved bruk av litium-ion batterier ikke var tilstrekkelig identifisert eller ivaretatt i design. Det Norske Veritas’ (DNS) klasseregelverk for batterisikkerhet, slik det er utformet i dag, ivaretar ikke i god nok grad fareaspektene ved bruk av litium-ion batterier om bord fartøy.

«Basert på hvordan regelverket er utformet i dag, kan samme feil gjenta seg», konkluderer Havarikommisjonen.

Sju anbefalinger

På bakgrunn av undersøkelsen fremmer Havarikommisjonen totalt sju sikkerhetsanbefalinger:

  1. Kommisjonen anbefaler Sjøfartsdirektoratet å stille krav til testene som skal avdekke farer i ulike batteritypers design. I dagens regelverk er det valgfritt hvilken av de godkjente testmetodene man bruker. Metoden som ble valgt var ikke hensiktsmessig for denne batteritypen.
  2. Direktoratet bes også om å sørge for at regelverk for batterisikkerhet utvikles slik at ventilasjonsarrangement ikke bidrar til at batterier og høyspenningsdeler blir utsatt for fuktig sjøluft eller sjøvann.
  3. De bes også om å innføre ytterligere tiltak for å verifisere røyktetthet og ivaretakelse av brannintegritet.
  4. De bes om å stille krav til risikovurderinger ved bruk av litium-ion batterier, og at disse inneholder alle relevante farer som til sammen utgjør brannrisikoen for fartøyet identifisert av ulike fagdisipliner.
  5. Statens havarikommisjon tilrår Sjøfartsdirektoratet som forvaltningsmyndighet i samarbeid med Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) å stille krav til at alle norske fartøy, uavhengig av klasse, bygges til en definert standard som ivaretar batterisikkerheten.
  6. Det anbefales å innføre kompenserende tiltak som ivaretar sikkerheten for besetning og passasjerer dersom det oppstår brann i batteriene.
  7. Statens havarikommisjon tilrår at DSB styrker kunnskapen og kompetansen til aktørene som er involvert i førsteinnsatsen ved ulykker med batteribrann i fartøyer.
    Ulykken skjedde i Ytre Oslofjord på vei fra Sarpsborg til Sandefjord Foto: Kart Kystinfo/Kystverket/Havarikommisjonen