– Hovedutfordringen er ingeniører, i hvert fall til Grovfjord. Vi klarer å få de til Harstad, men det er helt umulig inn til oss, sier Bård Meek-Hansen til Kystens Næringsliv.

Daglig leder Eilif Gabrielsen i Maritimt Forum Nord på sin side opplever bemanningskrisen som så prekær at han nå roper et kraftig varsku.

– Dette truer helt klart det grønne skiftet. Det er en trussel for verftsnæringen og hele den maritime næringen. Men det truer også samfunnsutviklingen som helhet om vi ikke får gjort noe med problemet, sier han.

Eilif Gabrielsen, daglig leder i Maritimt Forum Nord. Foto: Ketil Svendsen

Gabrielsen og Meek-Hansen representerer en landsdel som er spesielt hardt rammet av utfordringen som rir maritim industri og leverandørnæring langs hele kysten. Sammen med ringvirkningene fra grunnrenteskatten kan bemanningskrisen bli en effektiv lyseslukker, tror Meek-Hansen.

Frykter for hva som skjer

Kystens Næringsliv
  • Kystens.no er en ny nettavis fra Fiskeribladet.
  • Lansert 9. november 2022.
  • Skal dekke maritim industri og leverandørnæring samt det grønne skiftet langs Norges kyst.

– Jeg pleier å si at det er havbruksnæringen og arbeidsinnvandringen som sørger for «lys i husan»! sier Meek-Hansen, som mener at myndighetene nå prøver å slå av nettopp denne evnen.

– Først gjør de det vanskelig for oppdrettsnæringen. Hvis arbeidsinnvandringen også reduseres, så frykter jeg for hva som skjer.

Ungdom velger og vraker

Meek-Hansen skulle gjerne hatt flere norske ansatte. Bruken av utenlandsk arbeidskraft i næringslivet har i stor grad fått ristet av seg stempelet om underbetalte lavkostarbeidende. Ved Grovfjord Mek. har de polske ansatte samme tariff og betingelser som de norske. Verftet ordner i tillegg med kost og losji, og reise for midlertidig ansatte. For fast ansatte er reisen en del av lønnen.

Verftslederen har innsett at den lokale ungdommen kan velge og vrake i tilsynelatende mer innbydende tilbud.

– Det er så få av de unge, og det er mange om beinet. Da jeg startet opp i Grovfjord og fikk besøk av skoleklasser, spurte jeg hvilke tanker de hadde om utdanning. I starten gikk det i elektro og bilmekanikk, mens jentene ville bli frisør eller sykepleier.

Bjarne Glad er markedskoordinator for NAV Sør-Troms Foto: NAV

Til slutt var det bare offshore. «Sjanseløst å konkurrere», mener Meek-Hansen.

Han deler bekymringen med både NAV og ordfører Kari-Anne Opsal i kommunen. Til Kystens Næringsliv sier markedskoordinator i NAV Sør-Troms, Bjarne Glad, at andelen elever som velger yrkesfaglig utdanning er lav. Det stikker kjepper i hjulene for satsinger inn mot det grønne skiftet.

– De grønne energiprosjektene vil kreve litt annen kompetanse enn det vi er vant til, men samtidig har vi bare de ressursene vi har, sier Glad.

Hvem skal gjøre jobben?

Prognoser tilsier at man innen 2050 kan trenge 52.000 nye arbeidsplasser innen havvind alene. Maritim industri og leverandørnæring skal levere avgjørende bidrag i form av produkter og tjenester til fremtidens næringsliv.

Når bemanningskrisen truer allerede i dag, er det for Eilif Gabrielsen i nærheten av provoserende å høre at fokus fra statlig hold er på fremtidige arbeidsplasser innen grønn omstilling og antall GW grønn energi produsert av havvindmøller.

– Alt fokus er på målsetningen, ingen snakker om grunnmuren. Hvem skal gjøre jobben? Hvordan skal en næring som har stort underskudd på arbeidskraft i dag kunne levere de produktene og tjenestene som må til om vi skal få til havvindutbygging og andre grønne fremtidsprosjekter? spør Gabrielsen.

Begrenset kapasitet

Grovfjord-verftet produserer avanserte fartøy og båter blant annet til offshore vind, men har begrenset kapasitet både i arbeidsstokk og ved lokalitetene. Noe av verftsproduksjonen er derfor flyttet utenlands. Verftet ligger 50 minutter med bil fra Harstad i det som fortsatt heter Troms og Finnmark fylke, og sysselsetter i gode perioder mellom 120 og 130 mennesker.

– Når alle er til stede, sier Meek-Hansen.

Fra en av verkstedshallene ved Grovfjord Mek. Verksted. Foto: Ole Erik Klokeide

Felles for de aller fleste ansatte er at de arbeidspendler. Å være storbedrift i liten utkant er en utfordring. Så langt har verftet hentet fagfolk fra både Polen og Russland.

– Det berget oss en periode, men det har vist seg vanskelig å hente nye da russerne forsvant.

Gode ringvirkninger

Også polske firma sliter nemlig med rekrutteringen. Meek-Hansen forteller at polakkene tradisjonelt har løst dette med å hente ukrainske arbeidsfolk. Det fikk en brå slutt da Russland invaderte nabolandet.

Grovfjord Mek. Verksted er delt opp i ulike underbruk, med 65 ansatte i selve verftet, 15 platearbeidere som leies videre ut til annen industri, 10 ansatte rørleggere, og en pool på 35 ansatte som jobber med innredning over hele Norge.

– Det gir gode ringvirkninger i og rundt Grovfjord, sier Meek-Hansen.