I fiskeindustrien er permitteringer dagligdags og ikke noe som inntreffer på grunn av nedstenging og koronapandemi. Så er heller ikke fiskeindustrien omfattet av alle «koronapakkene» for permitterte. Fiskeindustriens ansatte har faktisk enda dårligere betingelser når de blir permittert enn det som er vanlig ellers også.

Gjesteskribent arbeidsliv: Anne Berit Aker Hansen
  • Anne Berit Aker Hansen er forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund (NNN).

Å bli permittert har økonomiske konsekvenser for de som berøres uansett grunn. Inntekten reduseres betydelig, og ved gjentagende runder med permitteringer vil også beregningsgrunnlaget for rett til dagpenger bli redusert.

Samtidig er muligheten til å permittere viktig. Det gjør at bedriftene kan ha flere faste ansatte og opprettholde nødvendig kompetanse, selv om det blir en midlertidig stans eller reduksjon i produksjonen. Alternativet vil være mer midlertidige ansettelser og innleie og tap av kompetent arbeidskraft.

Vi må derfor ha et regelverk som både sikrer de ansatte best mulig økonomisk, samtidig som bedriftene ser på permittering som et bedre alternativ enn oppsigelser og midlertidighet.

Retten til permitteringslønn

For at permittering skal kunne benyttes må det være begrunnet i forhold som er knyttet til bedriften. Eksempler på det kan være ordremangel, fulle lager, praktiske arbeidshindringer, ulykker og så videre. Det er et omfattende og nokså fragmentert lov- og avtaleverk som omhandler permitteringer. Det vil bli for omfattende å gå inn i alle detaljer, men noen elementer er viktige å ha med seg.

Selve adgangen til å permittere ansatte er i liten grad basert på lovbestemte regler, men er regulert i tariffavtaler som Hovedavtalen mellom LO og NHO, og for eksempel overenskomst for fiskeindustribedrifter mellom NNN og Sjømat Norge. Så har det utviklet seg en sedvane på området som gjør at alle arbeidsgivere kan iverksette permitteringer dersom det er saklig grunn for det.

Varslingsfrister for permitteringer, og plikten til å drøfte dette med de tillitsvalgte før iverksettelse, er regulert i avtaleverket. Det skal føres protokoll fra drøftelsene.

I tillegg til avtaleverket er det flere lover som har betydning for økonomien til de som permitteres. Viktigst er retten til permitteringslønn for permitterte arbeidstakere og retten til dagpenger ved permittering.

Andre regler i fiskeindustrien

Litt forenklet så vil en ordinær permittering for den enkelte arbeidstaker starte med at arbeidsgiver, etter drøftelser med tillitsvalgte, gir et 14 dagers varsel om at permittering vil bli iverksatt helt eller delvis (minimum 50 prosent).

'Når permitteringen starter, har arbeidsgiver lønnsplikt de ti første dagene av permitteringsperioden. Den permitterte må søke Nav om dagpenger fra lønnspliktperioden opphører. Det er tre dagers ventetid (karensdager) før dagpenger utbetales. Den permitterte må fylle ut meldekort hver 14. dag hos Nav og være tilgjengelig for å ta ethvert arbeid så lenge permitteringen pågår.

Stortinget har nylig vedtatt å øke lønnspliktperioden fra 10 dager til 15 dager, med sannsynlig ikrafttredelse 1. mars 2022.

For de ansatte i fiskeindustrien gjelder imidlertid andre regler. De har ikke krav på permitteringslønn fra arbeidsgiver de første 10 (15) dagene av permitteringsperioden. Ved mangel på ferskt råstoff er det i tillegg tilstrekkelig å varsle permitteringer med tre dagers varsel og ikke fjorten dager. Da går det svært kort tid fra permitteringer varsles til man har fått redusert inntekten sin med nesten 40 prosent.

Når det i tillegg er vedtatt å redusere maksimal dagpengeperiode fra 52 til 26 uker innenfor en 18 måneders periode, risikerer mange å falle utenfor rett til dagpenger i det hele tatt. Forskrift om dagpenger § 6–7 lister opp flere særregler for permitterte i fiskeindustrien.

Hyppigst brukte årsak

Råstoffmangel er den permitteringsårsaken som benyttes hyppigst i fiskeindustrien. Det er forståelig når en tar i betraktning vår værharde kyst og sesongsvingninger i fiskeriene. Veien frem til de helårlige arbeidsplassene vi alle snakker om, synes lang, men det er veldig viktig å jobbe med tiltak som kan bidra til mer helårlig drift og mindre permitteringer.

Men er det rimelig at de samme reglene skal gjelde for ansatte i lakseslakterier og andre fiskeforedlingsbedrifter som har flere ben å stå på?

Nytt nyhetsbrev!
Nå kan du abonnere på nyhetsbrevet vårt om Arbeidsliv, og få journalist Joar Vatlestad sine nyhetsbrev rett i innboksen annenhver uke.

Landsmøtet i NNN som ble avholdt i slutten av november i år, vedtok en uttalelse om fiskeri- og sjømatnæringen med søkelys på arbeidsplassene i fiskeindustrien. Et eget avsnitt i uttalelsen omhandler permitteringsordningene. De er viktige for våre medlemmer.

Men en reduksjon i antall uker man har rett til dagpenger ved permitteringer, fra 52 til 26 uker i en 18 måneders periode, rammer de ansatte i fiskeindustrien spesielt hardt og bør ikke gjennomføres.

Landsmøtet vedtok også at det bør vurderes om hele fiskeindustrien fortsatt skal ha særregler, eller om det må være forbeholdt den delen av næringen som er avhengig av fiskeriene.

Et lakseslakteri kan i mye større grad planlegge produksjonen og er ikke utsatt for vær og vind i like stor grad. Dette er en lønnsom og fremoverlent næring som ikke burde ha behov for særskilte ordninger. Lengre varslingsfrister og en periode med lønnsplikt vil sannsynligvis også bidra til at arbeidsgiverne strekker seg litt lenger for å unngå permitteringer.