«Jentan på file`en dæm e' kvijnnfolk på sijn hals og jentan på file`en dæm e' ærlig verd en vals!»

Denne sangen skrev Trygve Hoff for over 40 år siden. Fortellinga om «jentan på fileten» handler blant annet om kvinners deltagelse i yrkeslivet. Den gangen var jentenes inntog på filetfabrikken og mange andre steder en naturlig del av samfunnsutviklingen.

Gjesteskribent arbeidsliv: Anne Berit Aker Hansen

Hver uke skriver en av våre gjesteskribenter en kommentar om temaer innen arbeidsliv. Denne uken er det Anne Berit Aker Hansen som skriver. Hun er forbundsleder i Norsk Nærings- og Nytelsesmiddelarbeiderforbund.

«Ærlig verdt en vals» – altså en dans! Om man danser med noen, har man som regel blitt spurt om man vil danse og det er naturlig at man blir holdt rundt. Ellers er det faktisk forbudt å ta på noen uten samtykke.

#Metoo-kampanjer var ukjent i 1980 da Trygve Hoff skrev denne sangen. Men «jentan» opplevde helt sikkert seksuell trakassering, da som nå.

Risikoen for å ikke bli trodd

Emneknaggen #Metoo er et uttrykk for personlige erfaringer med seksuell trakassering og en støtteerklæring til andre ofre som har opplevd det samme. Ved å bruke emneknaggen kan ofre for seksuell trakassering gi seg til kjenne og på den måten synliggjøre omfanget.

Har #Metoo nådd sjømatnæringa også? Det har i det siste kommet frem flere grove historier om mobbing og trakassering etter at fisker Susanne Mortensen skrev en kronikk i NRK Ytring om sine opplevelser av diskriminering og trakassering om bord på fiskebåten hvor hun jobbet.

Men de som tror at dette bare er et problem om bord på fiskebåtene tar feil. I NNN vet vi at seksuell trakassering forekommer på arbeidsplassene i fiskeindustrien også.

Vi hører historiene. Og av og til ber noen om hjelp for å få slutt på trakasseringen. Men sett opp mot at vi i NNN har i overkant av 1.500 kvinnelige medlemmer som jobber i fiskeindustrien, har vi få konkrete saker. Det er kanskje ikke så rart. Belastningen med å stå frem er stor. Risikoen for å ikke bli trodd er definitivt til stede. Man får høre at det ikke er vondt ment og at man må tåle såpass i et tøft miljø.

Man har en plikt

#Metoo-kampanjene ble en vekker i mange bransjer. I etterkant har mange bedrifter utarbeidet etiske retningslinjer og det skal være nulltoleranse for mobbing, trakassering og uønsket seksuell oppmerksomhet. Men det er ikke nok å lage etiske retningslinjer. Det må følges opp med handling. Både arbeidsgivere og arbeidstagere har en klar aktivitetsplikt. Dette er hjemlet i arbeidsmiljøloven.

Nytt nyhetsbrev!
Nå kan du abonnere på nyhetsbrevet vårt om Arbeidsliv, og få journalist Joar Vatlestad sine nyhetsbrev rett i innboksen annenhver uke.

Arbeidsgiver har ansvar for å forebygge og forhindre trakassering og seksuell trakassering. Det gjelder både på arbeidsplassen og ved sosiale arrangementer utenfor arbeidstid i arbeidsgivers regi. Det siste kan være greit å huske nå som julebordsesongen står for døra.

Arbeidstagerne på sin side skal sørge for at arbeidsgiver eller verneombudet blir underrettet så snart man blir kjent med at det forekommer trakassering eller diskriminering på arbeidsplassen. Det betyr faktisk at man har en plikt til å si ifra når dette foregår på egen arbeidsplass. Og er du i tvil om din eller en kollegas handling kan oppfattes som trakasserende, ja, så er den kanskje det.

Stå frem

Men hva er trakassering og seksuell trakassering? Definisjonen finnes i Likestillings – og diskrimineringsloven. Med trakassering menes «handlinger, unnlatelser eller ytringer, som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlige, nedverdigende eller ydmykende». Med seksuell trakassering menes «enhver form for uønsket seksuell oppmerksomhet som har som formål eller virkning å være krenkende, skremmende, fiendtlig, nedverdigende, ydmykende eller plagsom.»

Tillitsvalgte, verneombud og ledelse bør samarbeide om å utarbeide både etiske retningslinjer og gode rutiner for håndtering av varsler om trakassering og seksuell trakassering. De som varsler må kunne føle seg trygge på at saken blir håndtert på en skikkelig måte. Kartlegging av risikofaktorer, risikosituasjoner og risikogrupper vil gi kunnskap som er nødvendig for å iverksette forebyggende tiltak. Målet må være et arbeidsmiljø hvor ingen blir utsatt for slike historier vi har hørt denne høsten og at alle tør å si ifra hvis noen bryter reglene.

Jeg vil oppfordre jentene, ikke bare på «fileten», men i hele i norsk sjømatnæring til å stå frem med sine historier, gjerne under emneknaggen #Metoo. I andre bransjer har det bidratt til en grundig opprydding. Det trengs her også.