Sofie (23) er tredje generasjons fisker – og stortrives

Sofie Dahl har vært om bord på «Kvannøy» i over fire uker på kolmule-fisket vest av Irland, da Fiskeribladet tar kontakt.

– Jeg kunne godt ha vært her enda lenger, det er veldig fine folk om bord, sier Sofie.

Det beste med jobben er ifølge Sofie miljøet på båten, og at de opplever mye fint på havet. Og det fine de ser, deler de gjerne på sosiale medier.

En Facebook reels-video Sofie la ut i februar har fått 1,3 millioner visninger.

– Vi legger ut videoer for at andre skal få innblikk i hva vi gjør på havet. Jeg synes det er gøy at andre får se hva jeg ser, for eksempel fine farger på himmelen og dyr vi møter på, sier hun.

De ser både hval, spekkhoggere og springere.

Videoen viser fangst på 500 tonn fra kolmulefisket tatt vest for Irland.

– Det blir butikk

– Det har vært litt dårlig vær, men godt fiske, sier Karl-Arne Johansen, skipper om bord på «Kvannøy».

De pleier å laste opp på to døgn, før de drar til Norge for å losse.

– Det er ikke voldsomme priser, men det blir butikk av det. Vi får 3,40 kroner kiloen.

I år er den norske kolmulekvoten 390.902 tonn.

5. mars har «Kvannøy» tatt 8100 tonn, av en kvote på rundt 12.000 tonn.

– Vi skal videre på lodde nå, og så tilbake på kolmula. Vi regner med å være ferdig med kolmulekvoten i april, sier skipper Johansen.

I likhet med Sofie, trives Johansen godt i Dahl Fiskeri.

– Det er et kjemperederi å være i, det er ikke mange som slutter for å si det sånn.

Ulike oppgaver

Noen ganger er Sofie på vakt med skipper eller styrmann i styrehuset.

På dekk henger hun på loddene når de kjører ut trålen, eller følger med når de pumper om bord fisk og fordeler den på tankene.

Ingen dag er lik, ifølge 23-åringen.

– Jeg synes alltid det er kjipt å reise hjem og savner dem om bord, men jeg har det fint hjemme og altså, sier hun og ler.

– Det blir som en familie nr. to på sjøen, sier Sofie.

Og for hennes del er det faktisk tilfelle. Både faren og fetteren jobber med henne.

– Har advart henne

Hennes far Birger Dahl er en av skipperne om bord på «Kvannøy». Sofie har valgt det verste fiskeriet værmessig, ifølge han.

– Jeg har advart henne om at det kan være tøft, og at det hender det er veldig dårlig vær. Men hun sa «vi prøver».

Birger har aldri ønsket å mase på datteren og har tenkt at hun må velge selv hva hun vil drive med. Men han synes det er kjekt at hun interesserer seg for fiskeri.

– Hun tør å prøve ting, og det er jeg veldig glad for, sier Birger.

Selv har han vært i yrket i 33 år. På spørsmål om hva han tenker om kvotemeldingen som ble lagt frem tidligere i år, svarer han:

– Jeg tror ikke det finnes en løsning som kan gjøre alle fornøyde, men det må bli løsninger alle kan leve med. Vi fiskere bestemmer ikke hvor fisken er, og hvor lett den skal fangstes, så vi trenger forutsigbarhet.

Usikker på yrkesvei

Selv om det ligger til familien, var det ikke gitt at Sofie skulle bli fisker.

Bodøværingen gikk ulike linjer, før hun hoppet av videregående for å ta friår. Hun har jobbet i butikk og på sykehjem, men forteller at hun alltid har hatt lyst til å prøve å jobbe på havet.

Nå kan Sofie tenke seg å holde på med fiskeri resten av livet.

– Det føles bra. Og spesielt siden det er farfar og pappa som har bygget det opp, føles det veldig riktig, sier hun.

Flere hun har snakket med forbinder fiskeri med skikkelig tungt arbeid.

– Men det er ikke veldig tungt. Veldig mange hadde fått til det vi gjør, mener Sofie.

Stor forbedring

Farfar Birger Dahl er glad for interessen.

– Det hadde ikke vært artig hvis selskapet skulle sluttet med meg. Da hadde jeg nok kvittet meg med det, sier han.

Sofie har bein i nesen, ifølge farfaren. Da hun var om bord på kolmule-fisket, tråkket hun over, forteller han.

– Hun hadde nok veldig vondt, men ville ikke gå i land. Det viser hvor mye interesse hun har for dette.

Han er blitt fortalt at hun er lik ham.

– Stakkars jente. Hun er ikke så lik. Men hun er sta og tøff. Når hun bestemmer seg for noe, pleier det å gå hennes vei.

Han forteller at mye er blitt bedre siden Dahl Fiskeri startet opp i 1991, og at det er enklere å fiske i dag. Det har gått fort i utviklingen av teknologi på fangst, og båtene er større og sikrere.

– Langt ute på havet har du utstyr du bare kunne drømme om for tyve år siden, sier han.

Sparret i garasjen

Sofies far, Birger, har bodd nær sin far, med samme navn, hele livet.

– Vi har hatt et veldig godt forhold opp gjennom årene. Vi har møttes i garasjen og sparret om strategi og fiskeri, sier Birger.

Han understreker at faren er fornøyd med å ha to barnebarn som reiser på sjøen.

– En av de første tingene han forteller når han treffer folk, er at barnebarna er i sving. Når man er så voksen og ser at det du har vært med å skape bringes videre, må jo det gjøre godt, tror Birger.

Sofie forteller at hun alltid har sett veldig opp til hva faren og farfaren har fått til sammen.

– Jeg blir nesten rørt av å snakke om firmaet og pappa og farfar, jeg synes det er kjempekoselig at jeg har fått mulighet til å jobbe her.