I en skarp note som ble sendt til EU-delegasjonen den 4. mai setter det norske utenriksdepartementet (UD) hardt mot hardt i konflikten knyttet til Svalbardsonen. Norge viser til at internasjonal lov gir ingen rett til EU å fastsette kvoter i sonen, slik EU tillater seg.

EU som observatør

Norge trekker for første gang ønsket fra EU om observatørstatus i Arktisk Råd inn i konflikten knyttet til Svalbardsonen. EU har i mange år bedt om å få observatørstatus, men ikke fått det. Først og fremst som følge av at Russland ikke har vært villig til å gi EU slik status.

I noten sier Norge at de har merket seg EUs interesse for Arktis, som en region utsatt for effektene av klimaendringer og miljøtrusler, samt interessen for økonomi og sikkerhet i området.

– I tilknytning til dette noterer vi oss at kriteriet for å tillate nye observatører til Arktisk Råd er at de anerkjenner de arktiske statenes suverenitet, samt suverene rettigheter og jurisdiksjon, skriver UD i noten.

– Videre inkluderer det anerkjennelsen av at et legalt rammeverk gjelder for arktiske havområder, sier UD med henvisning til FNs havrettstraktat.

Bryter basale prinsipper

– EUs ensidige fastsettelse av fiskekvoter i norske arktiske farvann er ikke i tråd med disse basale prinsippene for flernasjonal aktivitet og samarbeid i Arktis, heter det i noten.

Det vises til at EUs note av 26. februar og EUs ensidige kvoteregulering tyder på en undergraving av legalitet og forutsigbarhet, og er en fare for en effektiv kontroll av miljø og en forsvarlig ressursforvaltning.

– En logisk følge av dette er at det kan føre til en implikasjon på utenriks- og sikkerhetspolitikken i dette området, heter det i UDs note.

Forsiktig trussel

Folkerettsprofessor Geir Ulfstein ved Universitetet i Oslo, sier det er første gang han har sett Norge gå til et slikt skritt mot EU. Å trekke inn EUs status som observatør i Arktisk Råd i en pågående konflikt, mener han må ses som en forsiktig trussel.

. Geir Ulfstein er Professor ved Senter for forskning om internasjonale domstolers legitimitet. Foto: UiO

– Det er en appell til EU om ikke bare å tenke på det juridiske i Svalbardsonen. Å bringe inn ønsket om observatørstatus i konflikten har ikke noe med jus å gjøre og er et nytt moment, sier Ulfstein.

Han har studert noten og vedleggene til den som Norge har sendt EU-delegasjonen. Ulfstein sier til Fiskeribladet at han sjelden har sett en så omfattende beskrivelse av det norske synet på Svalbardsonen.

– UD har brukt mye tid på dette arbeidet, sier han. Noe han mener ikke er oppsiktsvekkende i forhold betydningen Svalbardsonen har for Norge, men som han betegner som et svært grundig arbeid.

Vil bli arrestert

Norge protesterer i noten på at EU har fordelt kvoter, ikke bare til seg selv i Svalbardsonen, men også til Storbritannia og Nord-Irland. Noe som er gjort uten å konsultere med Norge som kyststat.

– EU har ingen rett til å fastsette kvoter i havområder som er under norsk jurisdiksjon og i strid med norske reguleringer, heter det i noten som er sendt til EU-delegasjonen. Der gjentas det at EU er informert om at fartøyer som fisker ulovlig i norske farvann vil bli arrestert og straffeforfulgt.

Grunnlagt på internasjonal rett

Norge viser til FNs havrettstraktat og etableringen av 200-mils soner på 1970-tallet, som grunnlag for sin jurisdiksjon.

– Fra da av kreves det enighet om tilgangen til kyststaters soner. Til tross for dette, og uten noen form for kompensasjon, eller forpliktelse til å gi det, har Norge gitt EU en kvote i fiskevernsonen rundt Svalbard, skriver norsk UD i noten.

UD viser til at kvotene har vært basert på et fiskemønster før opprettelsen av sonen i 1977.

– Enhver refordeling til medlemsland av slike kvoter som er gjort av EU etter dette, binder ikke Norge, skriver UD.

Britisk uttreden av EU

Norge mener britenes uttreden av EU den 1. januar i år, ikke gir EU rett til å regne det lenger inn i sine kvoter. Den britiske kvoten er satt ut fra fisket som britiskflaggede fartøyer utførte før 1977, viser norsk UD til.

– Følgelig er kvoten til EU i 2021 satt til 17.885 tonn, noe som er basert på fiskemønsteret til EUs 27 medlemsland i årene før 1977, hevder Norge og viser til at dette samsvarer med prinsippet som lå til grunn for kvoter gitt til EU da Øst-Tyskland kom med i EU på 1990-tallet og Polen i 2004.

– Endringen nå er at Storbritannia ikke lenger er medlem av EU, viser UD til.

Ingen diskriminering

Norge avviser bestemt en påstand om at Norge favoriserer seg sjøl og Russland i fastsettelse av kvoter i Svalbardsonen. EU-delegasjonen hevdet et slikt syn i en note de sendte 26. februar, som tilsvar på norsk reaksjon av 8. februar på kvoter satt av EU i Svalbardsonen, den 28. januar. Som Fiskeribladet har skrevet tidligere satte EU da en kvote for sine medlemsland på 28.431 tonn.

- Norge og Russland setter i samarbeid årlige kvoter for fisk som vandrer mellom sonene, der det gis gjensidig tilgang til sonene. Kvotene avregnes deretter mot totalkvotene, uavhengig av hvor fangstene tas, skriver UD i sin note til EU.

At denne praksis virker diskriminerende for EU-land, ble avvist av norsk Høyesterett i 2006, mener norsk UD.