Denne gruppen er spesielt berørt av at Norge ikke har fått en fiskeriavtale med Storbritannia i år, skriver Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding.

Flåtegruppen konvensjonell hav har fisket i disse områdene i generasjoner, men de kan nå ikke drive sitt tradisjonelle fiske etter lange og brosme med line rundt Shetland og videre vestover, slår departementet fast.

Departementet har bestemt at gruppen blir kompensert med noe av den tredjelandskvoten av torsk som er ubrukt. Inkludert i dette blir fire kystfartøyer over 28 meter med deltagerrettigheter i fiske etter lange og brosme.

Dette er i tråd med et forslag fra Norges Fiskarlag. Selv om flere fartøygrupper rammes, mente landsstyret at de fartøyene som fisker brosme og lange i britisk sone er mest utsatt.

– Spesielt berørt

Fisket etter lange og brosme og andre arter har vært en del av kvoteavtalen med EU hvor Norge har betalt med torsk i Barentshavet til EU i bytte for fiskemuligheter til norske fiskere i EU-farvann.

– Jeg har etter grundige vurderinger kommet til at denne gruppen blir spesielt berørt av at man fra en normaltilstand som har vart svært lenge, til null over natten ved ikke bare å miste adgang, men også kvoter, sier Ingebrigtsen i meldingen.

Han understreker deretter at brexit påvirker mange grupper som heller ikke får byttekvoter eller tilgang til britisk sone, men som det likevel ikke er aktuelt å kompensere.

– Så håper jeg at vi også i fremtiden vil inngå avtaler med Storbritannia som inkluderer kvotebytte, sier Ingebrigtsen i meldingen.

Økt overregulering og maksimalkvotetillegg

Ingebrigtsen har bedt Fiskeridirektoratet om å øke den garanterte overreguleringen for lukket gruppe under 11 meter for å skape forutsigbarhet for den minste flåten.

Maksimalkvotetillegget i fisket etter torsk i åpen gruppe økes til 6 tonn per fartøy. Ferskfiskordningen økes ikke på grunn av det pågående arbeidet med kysttorskvern hvor blant annet ferskfiskordningen vurderes, står det i meldingen.

Endringene får virkning fra mandag 31. mai 2021.