– UK har forsøkt å sende regninga for Brexitavtalen til norske fiskere. Vi hadde håpt at Norge og UK ville bli nære allierte i forvaltningen av felles fiskeressurser, sier administrerende direktør Audun Maråk i forbundet Fiskebåt i en kommentar til de mislykkede forhandlingene.

Maråk mener Norge har strukket seg langt for å finne løsninger, mens UK har møtt med låste posisjoner med hensyn til blant annet gjensidig soneadgang.

– Dessverre vil dette føre til en eskalering av konfliktnivået knyttet til forvaltningen av fiskeressursene i våre havområder. UK vil sitte igjen som en av taperne, sier Maråk.

Og legger til:

Reduserte fisk og soner

- UK forventet at Norge skulle akseptere en avtale med vesentlig dårligere rammevilkår for norske fiskeri enn vi hadde før Brexit. Dette gjaldt både en redusert byttebalanse på hvitfisk og pelagisk, og redusert soneadgang. Lineflåtens langvarige fiske etter lange og brosme i UK farvann er per dato historie, noe som frigir norsk arktisk torsk som har vært anvendt som byttemiddel. For pelagisk er manglende soneadgang til UK farvann uheldig med hensyn til fisket etter makrell og nordsjøsild. En gjensidig soneadgang var en vesentlig faktor for å oppnå enighet om fordelingen av makrellbestanden.

- Jeg frykter ikke en situasjon der vi ikke skal kunne fiske Norges kvoter på makrell og Nordsjøsild, men fisket blir mindre rasjonelt og med lavere verdiskapning. Norge må nå svare opp UKs uvennlige posisjoner med å fastsette en økt andel av totalkvoten på makrell. Fiskebåt har allerede hatt innledende dialoger med NFD og SjømatNorge om hvordan reguleringene for resten av året bør legges opp.

- UK vil bære ansvaret for at vi nå går inn i en situasjon der konfliktene knyttet til forvaltningen av ressursene i Nordsjøen og Nordøst-Atlantern øker. UK har ikke forstått at de blir en av taperne.

For langt fra hverandre

– Brexit har utvilsomt skapt en rekke utfordringer for norsk fiskerinæring. Det har vist seg svært vanskelig å få til en avtale med Storbritannia om soneadgang og kvotebytte for 2021, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i en pressemelding.

Når det gjelder gjensidig adgang til å fiske kvoter i hverandres farvann på bestander Norge deler med Storbritannia, var synspunktene for langt fra hverandre, opplyser Ingebrigtsen.

– Derfor var det like greit å sette strek for i år og avslutte, sier han.

God tone

Det har hele tiden vært en god og nær dialog med næringen som er de som først og fremst blir berørt av dette, både på landsiden og fiskersiden.

– Vi har forhandlet i en god og respektfull tone og det viktig fortsetter å utvikle vårt forhold på fiskeriområdet. Norge har hatt en fast holdning gjennom hele forhandlingene i samråd med næringen. Det er bedre å ikke inngå en avtale om vi ikke kommer tilbake til situasjonen slik den var før brexit. Men for 2021 må næringen altså tilpasse driften til at vi ikke har slik adgang, sier Ingebrigtsen.

Andre avtaler

I tillegg til en bilateral avtale med Storbritannia har Norge fra nyttår forhandlet med EU om fiskeriavtaler for 2021.

16. mars ble det inngått avtale om forvaltning av fellesbestandene i Nordsjøen mellom Norge, EU og Storbritannia. I tillegg til trepartsavtalen, har Norge og EU nå inngått topartsavtaler om Nordsjøen og Skagerrak samt naboskapsavtalen om Sverige.

Dermed er Norge og EU enige om adgang til å fiske i hverandres soner og kvotebytte. Det er med andre ord en bilateral fiskeriavtale for 2021 med Storbritannia vi nå står uten.

Beklagelig resultat

Pelagisk Forening var først ute med en reaksjon på de brutte forhandlingene:

– Forhandlingene har dratt i langdrag, og selv om utfallet ikke kom som noen overraskelse er dette resultatet likevel svært beklagelig, sier Lena Brungot som har deltatt i forhandlingene.

– Konsekvensen blir at den norske flåten i år ikke får adgang til å fiske i UK sitt farvann, og vi er spesielt bekymret for at det vil bli tøft for våre medlemmer å ta årets kvoter på nordsjøsild og makrell, fortsetter hun.

I år er det første året UK deltar i forhandlinger som selvstendig kyststat, og forhandlingene har dreid seg om forhold som kvotebytte, soneadgang og andre bilaterale tema mellom partene.

Norges posisjon har gjennom hele prosessen vært å forsøke å stabilisere avtalesituasjonen og videreføre de betingelsene som lå inne i avtalene forut for brexit. Nye krav fra UK om at Norge skal avgi kvote for å få lov til å fiske i deres farvann gjorde imidlertid ikke forhandlingene noe enklere.

Soneadgang overrasket

– Mangelen på innrømmelser på soneadgang kom litt overraskende på oss, uttaler Brungot. De pelagiske bestandene karakteriseres ved at de vandrer, og dersom man ikke har et tilstrekkelig overordnet og langsiktig perspektiv på dette spørsmålet vil det slå tilbake ved en senere anledning.

Gode soneadgangsavtaler bidrar til at fisket optimaliseres både med tanke på utslipp av klimagasser, reduksjon av yngelfiske og forbedret kvalitet på råstoffet som landes. Dette er faktorer som bidrar til å økt lønnsomhet, samtidig som fisket blir avviklet på en mer bærekraftig måte.

– For oss fremstår det som en vinn-vinn situasjon for begge parter dersom en oppnår en avtale, og det er derfor vanskelig å forstå motivet bak de nye kravene som torpederte avtalen, avslutter Lena Brungot.

Pelagisk Forening er i dialog med forvaltningen og næringen, og vil i tiden fremover arbeide for å sikre at årets fiskerier kan gjennomføres på en best mulig måte.