Det melder Nærings- og fiskeridepartementet i en pressemelding fredag.

Slik blir kvotene for Norge neste år:

  • Torsk: 321.605 tonn
  • Hyse: 88.130 tonn
  • Snabeluer: 46.391 tonn
  • Blåkveite: 12.975 tonn
  • Lodde: 41. 950 tonn

Følger kvoteråd fra ICES

Departementet viser til at torskebestanden fremdeles er på et høyt historisk nivå og totalkvoten for nordøst-arktisk torsk for 2022 ble satt til 708.480 tonn, i tråd med rådet fra Det internasjonale havforskingsrådet (ICES).

Totalkvoten av torsk fordeles mellom Norge, Russland og tredjeland etter samme mønster som tidligere år. Norges kvote for 2022 vil være 321.605 tonn, mot 397.635 tonn i år.

Totalkvoten for hyse er fastsatt til 178.532 tonn for 2022, også dette i tråd med kvoterådet fra ICES, en nedgang på 23 prosent fra årets kvote. Norges kvote for 2022 vil være 88.130 tonn, mot årets kvote på 113.348 tonn.

- Avtalen vi har inngått med Russland i dag gir både den norske og den russiske fiskerinæringen gode betingelser for et bærekraftig og lønnsomt fiske i 2022, sier fiskeri- og havminister Bjørnar Skjæran (Ap) i en uttalelse.

Får overføre mer torsk

Som Fiskeribladet tidligere har omtalt, står en stor andel av Norges torskekvote fortsatt ufisket. Ved utgangen av uke 40 var det snakk om over 125.000 tonn, noe fiskeriorganisasjonene mener er urealistisk at fiskeflåten skal klare å lande innen utgangen av året. Norge har derfor tatt til orde for å få Russland med på en økning i den såkalte kvotefleksen. Den åpner for at 10 prosent av de nasjonale hyse- og torskekvotene kan overføres fra ett år til et annet. Fra norsk side var den foreslått økt til 20 prosent inneværende år.

I avtalen med Russland er det enighet, som et engangstilfelle, å øke kvotefleksen fra 10 til 15 prosent for neste år.

Departementet viser til at Fiskeridirektoratet vil legge frem et forslag til hvordan dette skal håndteres i de nasjonale reguleringene til reguleringsmøtet 9. og 10. november. Nærings- og fiskeridepartementet tar den endelige beslutningen om dette.

Åpner for loddefiske

Som Fiskeribladet omtalte nylig, har havforskerne tilrådd at det er mulig å åpne for et loddefiske neste år. Dette har Norge og Russland sluttet seg til, og det er besluttet å åpne for loddefiske i 2022 innenfor en totalkvote på 70.000 tonn, i tråd med forvaltningsregelen.

Den norske andelen utgjør 41.950 tonn. Dette er første gang siden 2018 at det åpnes for loddefiske.

Totalkvoten for blåkveite i 2022 er fastsatt til 25.000 tonn, en reduksjon fra årets kvote på 27.000 tonn. Norges kvote vil være 12.975 tonn, en nedgang fra 13.755 tonn i år.

ICES' kvoteråd for 2022, er på vel 19.000 tonn.

Det er fastsatt en totalkvote for snabeluer på 67.210 tonn for 2022. Dette er en økning på 1052 tonn fra 2021. Norges kvote vil være 46.391 tonn, mot 44.534 tonn for inneværende år.

Felles forskningsprogram

Departementet påpeker i pressemeldingen at fiskeriavtalen inneholder også tekniske reguleringer for utøvelsen av fisket, kontrolltiltak og forskningssamarbeid. Det er et langvarig og omfattende forskningssamarbeid mellom Norge og Russland om levende marine ressurser og økosystemet i Barentshavet, og partene ble enige om et felles norsk-russisk forskningsprogram for 2022.

Partene er også enige om å starte arbeidet med en forvaltningsplan for reker.

Partene har også drøftet den kritikken som EU har fremmet mot den norsk-russiske fellesforvaltningen av torsk. Det er derfor understreket i protokollen at den norsk-russiske forvaltningen har gitt svært gode resultater.

«Dette tjener interessene ikke bare til norsk og russisk fiskeindustri, men er også til gunst for andre staters fiskefartøy gjennom avtaler med Norge og Russland. Dette gjelder også fiskefartøy fra en rekke medlemsstater i EU», heter det i meldingen fra departementet.

- Bærekraftig avtale

- Norge og Russland er enige om at vi må ha en havforvaltning i nordområdene som er både langsiktig og bærekraftig slik at vi tar vare på verdens største torskebestand og de andre artene i Barentshavet. De viktigste bestandene i nordområdene er i en viss tilbakegang, men takket være et godt samarbeid over mange år har Norge og Russland kommet frem til en avtale som er biologisk bærekraftig, fortsetter Skjæran.