– Kvinner har kanskje akkurat de samme kjønnsstereotypiene om hva menn og kvinner er god til som menn har.

Journalist Kjersti Kvile inviterte professor Sissel Jensen fra Norges Handelshøyskole opp på scenen under Sjømatpulsen i Bergen den 27. oktober. Jensen har forsket på hva som skjedde etter at det ble lovpålagt med minst 40 prosent kvinner i styrerommene til børsnoterte selskap. Frem til 2008 økte denne andelen fra 4 prosent til 40 prosent. Hør mer om hva som skjedde nedover i organisasjonene i denne podkasten:

Ingen katastrofe

– Det første vi gjorde var å se på om næringslivets spådommer om at dette ville være en katastrofe slo til. Men det viste at det ikke var grunn til bekymring.

Forskerne så at kvinnene som ble rekruttert under og etter reformen, var bedre kvalifisert enn sine forgjengere.

Professor Sissel Jensen fra Norges Handelshøyskole i samtale med journalist Kjersti Kvile. Foto: Ketil Svendsen

– Flere av dem hadde en mastergrad i økonomi og administrasjon. De hadde lengre utdannelse, høyere inntekt og så videre, sier Jensen.

Det betyr ikke at det smitter av nedover i systemet. Kvinner ser ikke nødvendigvis helt annerledes på hvem som er talentfulle og ikke, enn det menn gjør, forteller Jensen.

Økt utdannelse hjelper ikke fiskeriene

Selv om andelen kvinner med høyere utdannelse enn gutter øker, og spesielt i typiske fiskerikommuner i nord, øker det ikke nødvendigvis andelen kvinner i fiskeriene.

– De er jo kanskje ute etter andre jobber enn akkurat å gå inn i fiskeri, sier Jensen.

Hun tror at få kvinner og menn i typiske manns- og kvinneyrker i stor grad påvirker rekrutteringen.

– Da hører du kanskje mer om det som er dårlig enn om det som er bra, så det er jo litt sånn høna og egget. De som er i næringen, må i det minste føle at det er bra for å kunne spre et positivt bilde.

Professoren mener at de som står på utsiden, trenger en større andel kvinner som kan fortelle om livet på innsiden av yrket.

Ingen videre effekt

Noen effekt ut over styrerommene var det imidlertid ikke.

– Vi så da på hvorvidt ASA-selskapene rekrutterte flere kvinner til ledelsen, om det var flere kvinner med barn i ledelsen, om kvinner generelt klatret raskere lønnshierarkiene etter reformen. Men der fant vi dessverre ingen effekter, sier Jensen.

Selv om årsaken ikke kan leses direkte ut fra det forskerne fant, tror professoren at noe av forklaringen kan ligge i avstanden mellom styret og den daglige ledelsen. Og altså at kvinner kanskje har noen av de samme kjønnsstereotypiene som menn.

Her trekker professoren frem ledelsespraksis i de ulike bedriftene.

– Hvis du blir bedre på ledelse i praksis, så betyr det antagelig også at du er flink til å rekruttere de beste og få frem de beste. Og det er uavhengig av kjønn.

Kvinner faller av i karrièreløpet

Jensen understreker at det er viktig å tenke kjønnsbalanse i hele virksomheten, også fordi styrene tradisjonelt rekrutterer fra ledelsessjiktet.

– Det viser seg at kvinner faller av i karrièreløpet i større grad enn menn, og det skjer hele veien.

– Er det holdningsendringer eller er det lovendringer som skal til?

– Det som kanskje vise seg å ha noe effekt, er denne nye plikten i likestillingsloven som pålegger en aktivitets- og redegjørelsesplikt.

Her pålegges selskapene regnskap for lønnsforskjeller mellom kjønn og forskjeller i representasjon mellom menn og kvinner på ulike nivåer i selskapene. Denne ordningen har tidligere vært gjennomført både i England og i Danmark.

Hele intervjuet kan du høre på spilleren over. Du finner også Tekfisk i Itunes og på Spotify.

Her finner du noen av våre nyeste episoder, og også debatten som fulgte intervjuet med Jensen: