En sikker kur mot sjøsyke er å sitte under et tre, heter det. Ikke alle har det valget, og for mange fiskere er kvalme og ubehag en høy pris å betale inn i en yrkesvei.

– Det naturligste er å si at kroppen rett og slett oppfatter disse bevegelsene som en slags forgiftning, sier lege Morten Finne i denne podkasten:

Morten Finne er lege, og spesialist i akuttmedisin og anestesi. Han har hatt oppdrag som skipslege på Norges største og flotteste skoleskip, ærverdige «Statsraad Lehmkuhl». Det er nok ikke få som har hengt over ripen på skværriggeren fra 1914, og sett mørkt på livet.

Erfaring og trygghet hjelper

Måten vi håndterer bølger, rulling og uforutsigbare bevegelser på åpent hav handler nemlig mye om erfaring og trygghet, forteller legen.

– Øynene ser at det ruller og horisonten flytter seg på skrå, så kroppen tror at den er blitt forgiftet. Så da går det impulser til mage- og tarmsystemet som får beskjed om at «dette her skal opp».

Finne sammenligner det med å legge seg etter en tur på byen, der man gjerne har fått i seg litt for mye å drikke. Fellesnevneren er at kroppen ønsker å kvitte seg med giftstoff.

De fleste har nok hørt om balanseorganet, som sitter i øret. Små hår eller fiber innkapslet i væske, og som registrerer bevegelser og forteller hjernen litt om hva som burde vært opp, og hva som burde vært ned. Det er ikke hele historien.

– Det som kanskje er enda viktigere, er synet. Det bruker vi jo veldig mye til balanse.

Finne snakker om balanseorgan i flertall, og trekker frem reseptorer i brusken i de største leddene. Her spiller knærne en nøkkelrolle. Signaler fra mikroskopiske puter som blir klemt sammen gir nemlig signaler under sjøgang og rulling.

Morten Finne forteller at det kan hjelpe å se mot horisonten, og sammenligner sjøsyke med annen reisesyke. Det er derfor det kan hjelpe å sette fremme i en bil, og ikke i baksetet. Foto: Privat
Norges største skoleskip, Statsraad Lehmkuhl, har ofte med seg uerfarne sjøfolk. Da kan skipslege Finnes sykelugar være god å ha. Foto: Jesper Rosenmai/Stiftelsen Statsraad Lehmkuhl

Utrygghet og urolighet

Håpet for den sjøsyke er at det er mulig å tenke seg ut av det hele, men altså ikke ved å kaste seg i bølgene, slik mange har vurdert mens horisonten danser.

– For mange er dette uvant. Det er kraftige bevegelser, noe vi håper båten tåler, og mannskapet vet hva de gjør. Det er store bølger, og det skvalper og det spruter, og mange tenker ikke på at båten er godt dimensjonert.

Utryggheten og uroligheten gir en stressreaksjon fra kroppen, og gode muligheter for kvalme. Det er gjerne her man skiller mellom de som er sjøvant, og de som ikke er det. Og uansett: bruk bøtte, ikke ripen. Sikkerheten kommer uansett først.

– Det å være vant til en jobb, og det å være uvant med det. Der er ganske mye psykologi i den forskjellen.

Som skipslege bidrar han ofte med en køy i sykelugaren, drikke og tørre kjeks til det verste er overstått.

Sjøsyke
  • Tilstanden oppstår ved at hjernen oppfatter motstridende signaler fra balansenerven/vestibularisorganet, kontakten med underlaget og inntrykk fra synsnerven.
  • Tilstanden gir kaldsvetting, kvalme, ubehag og oppkast. Symptomene rammer de fleste i mer eller mindre grad, med en del forskjell fra person til person.
  • En kan med trening venne seg til å tåle bevegelsene bedre og unngå plagene ved bevegelsessyke.
  • Hvis personen greier å holde rede på hva som er opp, og hvilken retning han skal mot, vil han tåle bevegelsene bedre.
  • Tilstanden kan forverres ved å se ned, for eksempel å lese i en bok.
Kilde: Wikipedia

– Det har jeg sett gjøre susen, og da er de på beina gjerne etter et døgn, og så vil de ned igjen til de andre.

– Hva annet hjelper mot sjøsyke?

– Det er lurt å være godt uthvilt, og å være mett og god og ha mat lett tilgjengelig.

Sjøsyke bør med andre ord ikke gjøres på tom mage. Finne legger til at det er viktig at man har drukket nok, og at enkelte føler seg hjulpet av te med sukker.

– Lavt blodsukker er jo heller ikke bra.

Postafen og skopolamin

Som lege har Finne også et rikholdig medisinskap. Der finner vi den klassiske reisesyketabletten, som han forteller egentlig er antihistaminer, postafen.

– Det stoffet demper et systemet som heter histaminfrigjøring, som igjen trigger hjernen.

Det finnes også et plaster som inneholder skopolamin, som også demper kroppens reaksjon på sjøgangen. Felles for medisinbruken er at det må tas i opptil seks timer i forkant av en tur utpå havet. For antihistaminene er det viktig at den som tar det holder seg unna maskineri og krevende oppgaver.

– Det er fordi de demper sentralnervesystemet, og gjør at du blir søvnig.

Morten Finne forteller i podkasten at det kan hjelpe å få ting ut av kroppen, men at det må suppleres med mat og drikke. Foto: Privat

Skopolamin gjør på sin side at «pasienten» kan få problemer med å fokusere. Finne advarer mot å sette seg å lese, men heller finne på noe som holder oppmerksomheten borte fra den snikende kvalmen. Og ikke minst bruke synet. Det kan hjelpe å holde blikket mot horisonten, slik at kropp og hjerne har kontroll på hva som er hvor. Eller bare se det lyse i det hele – Finne minner om at det er mye psykologi i hvordan vi takler havet.

– Tenk positivt, koble tankene over til at det egentlig er ganske fantastisk å sitte her om bord i en båt.

Da hjelper det med gode og trygge forhold om bord.

– Fiskerne er jo i et farlig miljø, men de skal være flinke å ta forholdsregler og skape sikkerhet og trygghet rundt seg og til mannskapet. Og der er mye viktig gjort.

– Kjerringrådene, da? spør journalisten, og siterer fra Redningsselskapets liste «hvis alt er prøvd og ingenting virker, kan du prøve med gråpapir på magen eller tape på navlen».

– Avledning, snakker vi vel om her, mener Finne, og er enig i at man bør ha prøvd ut en del andre råd før man leter frem navlen.

Hele intervjuet kan du høre i spilleren over. Du finner også Tekfisk i Itunes og på Spotify.

Her finner du noen av våre nyeste episoder: