Bonden som leder Senterpartiet stiller stadig sterkere i konkurransen om å bli Norges neste sjef. Vedum surfer på en medgangsbølge for tiden og meningsmålingene peker bare oppover. Men hva mener Sp-lederen, og muligens landets neste statsminister, om havbruksnæringa?

Brexit og handelspolitikk generelt: Bør markedsadgang for norsk sjømateksport prioriteres over landbrukets behov for beskyttelse mot rimeligere matvareimport fra utlandet?

– Det er ingenting spesielt med at et land har noen næringer de vil ha markedsadgang for og noen næringer de vil beskytte. Det som kjennetegner Norge, er at vi har åpne grenser og lite tollvern, svarer Vedum i en epost til IntraFish.

Fiskekvoter heller enn importvern

– Hva mener Sp om sjømatnæringa, for eksempel bransjeorganisasjonen Sjømat Norges fokus på nedbygging av landbrukets importvern for å gi sjømat bedre markedsadgang?

– Det er en kunstig motsetning og en lite fruktbar strategi. Det er heller ingen grunn til å tro at tollfrihet på mat inn til Norge vil gi tollfrihet på all fisk og sjømat. Jeg tror EU vil kreve fiskekvoter for å godta det, svarer Vedum.

Han mener at det over tid har vært «dårlig norsk selvtillit» i forhandlinger.

– Vi må fronte at vi er et åpent land. Vi vil ikke vinne noe hverken som land eller sjømatnæring på å ofre landbruket.

Han legger til at Sp har bidratt til næringa gjennom sitt tydelige nei til grunnrenteskatt.

– Det presset partier som godt kunne tenkt seg en slik skatt, Ap og Høyre, til å snu, sier han.

To kandidater til statsministerposten: Sps Trygve Slagsvold Vedum (t.v.) og Aps Jonas Gahr Støre. Foto: Fredrik Solstad

Spydspiss for andre interesser

– Lar bransjeorganisasjonene seg bruke som spydspisser i en liberalistisk ideologisk kamp der Høyre, Venstre og Frp lurer i bakgrunnen? Og er det strengt tatt i sjømatnæringas interesse?

– Jeg håper de tenker sjøl.

– Hva blir de distriktspolitiske konsekvensene av et ytterligere svekket norsk landbruk og et mindre differensiert næringsliv langs kysten?

– Det vil svekke vår beredskap og svekke bosettinga i distriktene og gjøre de vanskeligere å ha oppdrett i trivelige lokalmiljø.

Krig gjennom stedfortreder

Norske Lakseelver ble i sin tid opprettet av Bondelaget. Organisasjonen jobber for elveeierne/ rettighetshavernes interesser.

– Men dreier dette seg egentlig om krig gjennom stedfortreder, altså et forsøk på å svekke laksenæringa fordi den angriper landbrukets behov for beskyttelse?

– Norske lakseelver kjemper for sine medlemmers interesser, og jeg oppfatter at det er en reell interessemotsetning. Da er det viktig at ulike stemmer blir hørt.

Sportsfiske i elv. Foto: Anders Martinsen

Pris på offshore

– Mener Sp at lakseoppdrett i åpne mærer i sjø bør fases ut til fordel for lukka anlegg i sjø eller landbasert produksjon?

– Nei, men produksjonen må år for år bli mer bærekraftig. Null rømming, mindre lus, lavere dødelighet og mindre utslipp.

– Bør tillatelse til å produsere laks i anlegg på åpent hav tildeles gratis på lik linje med matfiskproduksjon på land?

– Nei.

– Hva mener du om laksevekst? Tror du på en femdobling av produksjonen innen 2050?

– Veksten må skje innen bærekraftige rammer. Vi støttet den gjeldende ordningen for vekst. Den kan utvikles videre til å ta hensyn til andre sider av bærekraft enn bare lus. Det vil bestemme hvor stor veksten blir. Sp har stor tru på norsk sjømatnæring.

Norsk havbruk. Arkivfoto

Oppstykking av store aktører

– Hva kan gjøres for å styrke lokalt eierskap i ei tid da havbruksaktørene i alle ledd blir større og færre?

– Vi må passe på ikke å innføre ordninger som er for arbeidsbelastende for de små aktørene. Regelverket må ta hensyn til selskapets størrelse.

– Er de største lakseprodusentene blitt for store – og kan myndighetene eventuelt gjøre noe for å stykke dem opp eller stoppe videre strukturering?

– Sp var mot å fjerne eierskapsbegrensningene. Det er definitivt slik at vi skulle ønsket oss flere aktører i oppdrettsnæringen.

Utlendinger i fiskeværene

– Hva kan gjøres for å øke bearbeiding av sjømat i Norge når man vet at bearbeidet fisk får høyere toll i EU og andre markeder?

– Norge er ett av landene det er mest økonomisk å automatisere i. Vi vil ha med staten på å utvikle en moderne industri som kan konkurrere.

– Rundt halvparten av de ansatte i lakseindustrien er utlendinger. Er det en ønsket utvikling med større tilflytting og bosetting av utlendinger i Distrikts-Norge?

– Det viktigste er om folk bor fast og lever sine liv i lokalsamfunnet. Vi vil ikke ha en sjømatindustri bygget på utenlandske sesongarbeidere.

– Bransjen klager på 2 prosent toll for laks til EU. Har den egentlig grunn til å klage?

– Jeg har forstått at hovedproblemet er toll på bearbeidede produkter. Alle bør og kan jobbe for best mulig vilkår for sin bedrift, sier Vedum.