Tradisjonen tro kom Nærings- og fiskeridepartementet tirsdag med en førjulshilsen til fiskerinæringa i form av torskereguleringene for neste år. I 2021 skal de første vedtakene fra kvotemeldingen iverksettes. Trålstigen skrotes til fordel for en fast kvotefordeling på 32 prosent til trålflåten, og 68 prosent til konvensjonell gruppe.

– Reguleringene innebærer en viss omfordeling av ressurser fra den havgående flåten til kyst. Samtidig har regjeringen fulgt opp Stortingets vedtak om at ressursfordelingen ikke skal endres vesentlig, sier fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen i en pressemelding.

Fiskeri- og sjømatminister Odd Emil Ingebrigtsen. Foto: Bent-Are Jensen

Får ikke avsetning fra toppen

Kvotemeldingen slår også fast at åpen gruppe skal tilgodeses med en fast andel på 6,12 prosent av den norske torskekvoten. Ifølge stortingsmeldingen skulle dette skje i form av en fast avsetning «fra toppen» av den nasjonale kvoten, noe som har skapt diskusjon i høst, da det ble foreslått at trålflåten skulle kompenseres for «kvotetapet» de ville bli påført ved en slik endring.

Dette har regjeringen nå valgt å se bort fra, da Stortinget i forbindelse med behandlingen av kvotemeldingen også vedtok at ressursfordelingen mellom flåtegruppene ikke skal endres vesentlig.

Regjeringen har derfor besluttet at størrelsen på kvoten til åpen gruppe beregnes fra nasjonal kvote, men trekkes fra konvensjonell flåtes andel av torskekvoten – slik reguleringsopplegget er i dag.

– Forutsigbarhet og stabile rammevilkår er nøkkelen for fremtidige investeringer, teknologisk utvikling og grønn omstilling. Stabilitet i ressursfordelingen mellom fartøygrupper er en viktig forutsetning for en positiv utvikling, og regjeringen følger opp Stortingets vedtak om at kvotefordelingen ikke skal endres vesentlig, sier Ingebrigtsen i pressemeldingen.

Her kan du lese hele forskriften, og se kvotene for de ulike gruppene.

Åpen gruppe

Regjeringen mener likevel at de for neste år styrker åpen gruppe, spesielt av hensyn til yngre fiskere. Er du under 30 år og majoritetseier i et fartøy som fisker i åpen gruppe, vil du få et garantert kvotetillegg på fire tonn neste år – en økning på ett tonn fra Fiskeridirektørens forslag. Dette «belastes» gruppekvoten til åpen gruppe.

Kystfiskeordningen, som er forbeholdt åpen gruppe-fartøy i kommuner omfattet av Sametingets virkemiddelordning, økes fra syv til åtte tonn på fartøynivå.

Ifølge regjeringen skal også årets overfiske i åpen gruppe og kystfiskeordningen trekkes fra den nasjonale torskekvoten i 2021.

«I åpen gruppes fiske etter torsk økes de garanterte kvotene til 8 tonn, 11 tonn og 12,5 tonn, for fartøy under henholdsvis 8. meter, 9 – 9.9 meter og over 10 meter. Maksimalkvotetillegget økes til 3 tonn», heter det i pressemeldingen fra departementet.

Levendelagring og ferskfiskordningen

Mens fiskeridirektøren foreslo 20 prosent økning i avsetningen til ferskfiskordningen neste år, har regjeringen besluttet at holdes på samme nivå som i 2020, før justeringer for overfiske. Oppstartsdato skyves fra 13. april til 18. mai, med en «torskebonus» på 20 prosent. Bonusen økes til 30 prosent 28. juni.

Regjeringen har også bestemt at årets overfiske på ordningen i lukket gruppe, trekkes «fra toppen» av den nasjonale kvoten neste år.

– Ferskfiskordningen handler om å legge til rette for fiske på andre arter enn torsk, og å sikre tilførsel av andre arter og torsk til landindustrien utenom hovedsesongen for skreifisket. Da må vi sørge for at den blir innrettet slik at det er slik den faktisk virker. Dette er i tråd med ordningens formål, sier fiskeri- og sjømatministeren i meldingen.

Det blir satt av 2500 tonn til kvotebonusen for levendelagring neste år. Bonusen, som blir gitt for lagring av levende torsk i merd, settes til 30 prosent. Startskuddet for ordningen går 1. mars neste år.

Fisket etter hyse

Hysereguleringen videreføres i hovedsak. Det innebærer at det ikke blir adgang til å innføre overregulering på fartøynivå for den havgående flåten fra årsstart.

– Vi har registrert innspill om kvotebytte og jeg oppfordrer næringen til å snakke sammen og vurdere gjennomføringen et kvotebytte mellom torsk og hyse, sier Ingebrigtsen.

En overregulering fra årsstart vil i realiteten innebære en endring av fordelingsnøkkelen som ligger til grunn. De garanterte kvotene i åpen gruppes fiske etter hyse økes, melder departementet.

Samfiskeordning

Som følge av Covid-19 ble det i 2020 innført en midlertidig adgang til å fravike kravet om at begge fartøyeiere i et samfiskelag med ulike eiere må stå om bord samtidig under fiske og landing. Denne midlertidige ordningen videreføres inntil videre, i lys av covid 19-situasjonen, skriver departementet.

– Jeg minner imidlertid om at samfiskeordningen hadde en viktig sikkerhetsbegrunnelse, idet den skulle legge til rette for at minst to personer fisker sammen. Vi må derfor tilbake til normale regler for samfiske, så snart som mulig, sier Ingebrigtsen.

Agnkvoter kan bli avviklet

I 2021 halveres agnkvotene på sild, makrell og sei, kvoter som trekkes fra norske totalkvoter. Hele ordningen skal ifølge regjeringen opp til vurdering neste år – hvor det er muligheter for at ordningen avvikles.

Agnkvotene ble innført til erstatning for en tidligere ordning med økonomisk tilskudd til egning av line. For å sikre høy kvalitet til en lav pris på agnet har Fiskernes Agnforsyning fått ansvaret for å administrere bruken av disse kvotene.

– Jeg mener at en slik form for subsidiering av virksomheten i Fiskernes Agnforsyning, som har monopol på omsetning av agn i Nordland og Troms og Finnmark, ikke lenger har en særlig god begrunnelse. Vi vil derfor komme tilbake til spørsmålet om ordningen med agnkvoter skal videreføres eller ikke, sier fiskeri- og sjømatministeren.

Utreder strukturgevinster

Regjeringen skriver også om veien videre for kvotemeldingen.

Da stortingsmeldingen ble vedtatt i mai, ba Stortinget om at eventuelle elementer som ikke er konsekvensutredet i selve meldingen, må utredes av departementet før iverksettelse. Blant vedtakene som påvirkes av dette, er spørsmålet om tilbakefall av strukturkvoter.

Stortinget vedtok at «ved utløp av tidsbegrensningen for strukturkvoter fordeles strukturgevinsten til den fartøygruppen fartøyet tilhører når tidsbegrensningen inntrer, og fordeles relativt etter grunnkvote».

legger imidlertid regjeringen til grunn «at det er bred politisk enighet om at strukturgevinstene skal falle tilbake til de respektive fartøygruppene».

– Regjeringen vil imidlertid utrede om strukturgevinstene skal fordeles etter grunnkvotene, eller sum kvotefaktorer (både grunnkvoter og strukturkvoter) i de respektive fartøygruppene og dermed mindre endring i forhold til fordelingen mellom fartøyene slik den er nå, sier Ingebrigtsen.

Må utrede nye lengdegrenser og struktur

Statsråden understreker at forutsigbarhet og stabilitet i rammebetingelser er viktig for næringen, og erkjenner at disse spørsmålene må avklares så raskt som mulig.

– Regjeringen konstaterer videre at det er behov for å utrede konsekvensene som overgangen fra hjemmelslengde til faktisk lengde i den konvensjonelle kystflåten innebærer for fordeling av strukturgevinster. Regjeringens mål er å avklare disse spørsmålene så raskt som mulig for å sikre forutsigbarhet for næringen, sier Ingebrigtsen.

Her kan du lese hele forskriften, og se kvotene for de ulike gruppene.