Rapporten er omfattende (nær 200 sider) og ser på ulike risiko knyttet til ulike forhold i ulike produksjonsområder. Det er også vurdert hvor god kunnskap som finnes på de ulike områdene. I år er også påvirkning på sjøørret igjen vurdert, i tillegg til laks.
Lakselus
I sin gjennomgang av risiko i ulike områder av Norge, har HI benyttet den samme inndelingen som ligger til grunn i det såkalte trafikklyssystemet. Her er kysten delt inn i 13 produksjonsområder, hvor en starter på område 1 helt sørvest, og har stigende tall jo lenger nord en kommer.
Risikoen for dødelighet for utvandrende vill laksesmolt er vurdert som lav i produksjonsområde 1, 8, 9 og 11-13. I område 7 og 10 vurderes den som moderat, mens det i områder 2–5 vurderes som høy risiko.
For sjøørret og sjørøye er bildet noe annerledes.
Kunnskapsstyrken er også varierende mellom ulike arter og produksjonsområder.
Mye ILA
Bruk at åpne merder til produksjon av laks gjør at «betydelige mengder virus vil kunne spres fra smittet og syk laks», skriver HI. De er særlig bekymret for smitte av villaks.
Selv om det i 2020 var relativt mange tilfeller av ILA-sykdom i produksjonsområde 12, er det kun en moderat risiko for spredning til villaks, skriver de.
Men selv om en nå har «relativt god kontroll» på ILA i Norge, kan situasjonen «endre seg raskt, både i positiv og negativ retning i alle produksjonsområder».
Når det gjelder sykdommen PD er det moderat risiko for endring i forekomst av sykdommen hos villaks som følge av spredning av viruset SAV fra oppdrettsområde, skriver HI.
Rømming en risiko
Selv om de fleste rømte oppdrettslaksene sannsynligvis dør av sult, sykdom eller blir spist av predatorer, vil likevel noen overleve og vandre opp i elvene. Der er det risiko for innkryssing og generisk påvirkning av villaks.
For produksjonsområde 1, 2 og 13 anses denne risikoen for lav. I produksjonsområde 5, 6 og 12 anses den som moderat, mens for resten av produksjonsområdene anses som høy.
– Vi konkluderer derfor med at det også i de kommende år vil væremoderat til høy risiko for ytterligere genetisk endring som følge av rømt oppdrettslaks i ville bestander i store deler av landet, heter det i rapporten.
Næringssalter
Utslipp av næringssalter (fra fôr) med påfølgende overproduksjon av planteplankton er en risikofaktor.
I produksjonsområde 3, hvor det er høyest utslipp per areal, er miljøstandarden god.
I alle produksjonsområder vurderes også risikoen som lav.
– For produksjonsområder som mangler miljødata, er kunnskapsstyrken satt til moderat der utslippene er så lave at de med stor sannsynlighet vil ha neglisjerbar effekt, og kunnskapsstyrken er vurdert som dårlig der utslippene er høyere, heter det.
Reversibel påvirkning av fiskeslam
Utslipp av fekalier (bæsj) fra fisken spres eller akkumuleres i sedimentet under anleggene, og påvirker i større eller mindre grad.
– Utslippene av organiske partikler fra fiskeoppdretter høye, og påvirkningen på bunnen kan bli stor under produksjonen. Utslippene består imidlertid hovedsakelig av lettnedbrytbare forbindelser, påvirkningen er reversibel, og regenerering av bunnen vil kunne vare fra noen måneder til noen år, heter det i rapporten.
HI vurderer risikoen for uakseptabel miljøpåvirkning som følge av dette som lav i alle områder.
Vil ha mer kunnskap om kobber
Nytt av året er også at HI har vurdert risiko knyttet til utslipp av kobber, et metall som brukes for å hindre/redusere begroing av oppdrettsmerder.
– Kobber kan være giftig for ulike organismer i ulike utviklingsstadier. Det kan føre til redusert artsmangfold hvis konsentrasjonen i et gitt leveområde blir høyere enn artenes tålegrenser, men kobber blir ikke biomagnifisert, dvs. at en får ikke økte nivå oppover i en næringskjede, heter det.
Sjøbunnen under og rundt et oppdrettsanlegg kan inneholde høye mengder kobber.
I produksjonsområde 9-13 anses risikoen som lav. I produksjonsområde 3 og 4 anses den som høy, mens den i resten av områdene anses som moderat.
– Selv om vi har god kunnskap om konsentrasjoner av kobber under og i nærsonen til oppdrettsanleggene, er det manglende kunnskap om hvor tilgjengelig ulike kobberformer er i sedimentet. Det mangler også giftighetsdata for flere av artene som lever i sediment under oppdrettsanleggene. Totalt sett vurderes kunnskapsstyrken for mulige miljøeffekter fra kobberutslipp fra oppdrett som moderat for alle produksjonsområdene, skriver de.
Legemidler
Selv om bruken av legemidler lav, og kraftig redusert, brukes det fortsatt ulike midler blant annet til avlusning.
– Av de avlusningsmidlene som vurderes i årets rapport, er det kun azametifos som vurderes å ha lav risiko for miljøeffekter på non-target arter. De andre midlene, hydrogenperoksid, deltametrin, flubenzuroner og emamektin, vurderes å ha moderat risiko. Kunnskapsstyrken vurderes som moderat for alle midlene, da det fortsatt mangler en delkunnskap om hvordan midlene spres og fortynnes i miljøet, stabilitet og nedbrytning i miljøet samt forekomst av non-target arter i de ulike årstidene og hvilke arter som påvirkes, skriver HI.
Villfanget rensefisk
En annen risikofaktor i norsk havbruksnæring er bruk av villfanget rensefisk til å bekjempe lakselus.
– Risikovurderingen viser at i de sonene hvor det fiskes og benyttes villfanget leppefisk som rensefisk, er det moderat til høy risiko for at det vil forekomme miljøeffekter som følge av denne bruken. Vi konkluderer derfor med at dersom dagens praksis med bruk av villfanget leppefisk opprettholdes, må det forventes at uønskede hendelser som smittespredning og genetisk endring vil forekomme, skriver HI.
Kunnskapen om dette vurderes som moderat.
Variert dyrevelferd
Laks og annen fisk i merdene er underlagt dyrevelferdsloven, og har krav på et godt miljø. Den skal få mat, og beskyttes mot sykdom, stress og andre farer.
I settefiskanleggene vurderer HI risikoen for dårlig velferd som moderat. Det er også moderat kunnskap om dette temaet.
I sjø vurderes risiko for dårlig velferd som moderat i produksjonsområde 6 – 16, mens den vurderes som høy i produksjonsområde 2-5.
– Utfordringene i nord er først og fremst knyttet til lave temperaturer og bakterielle sårinfeksjoner, mens Vestlandet har store utfordringer med PD og skader i forbindelse med hyppige avlusingsoperasjoner. Det må understrekes at det innen områdene er stor variasjon mellom lokaliteter og oppdrettsselskaper, så disse konklusjonene gjelder nødvendigvis ikke for alle oppdrettsanleggene innen en region, skriver HI.
