I 12 år har norske og russiske forskere samarbeidet om å dokumentere nivåene av radioaktiv forurensning i det åpne Barentshavet og langs kysten i nord. Årets feltarbeid på Kolahalvøya er nettopp avsluttet, melder Havforskningsinstituttet.
Mange mulige farer
Nivåene av radioaktiv forurensning i Barentshavet er i dag svært lave. Hvor mye radioaktiv forurensning det finnes i havområdene i nord blir nøye overvåket. Det er nemlig mange mulige farer i Barentshavet. Dette inkluderer vrakene av flere atomubåter; som «K-27», som er dumpet på havbunnen i en fjord på østsiden av Novaja Semlja.
I Norskehavet ligger vraket av «Komsomolets» og ved utløpet av Murmanskfjorden ligger «K-159». I tillegg er store mengder radioaktivt avfall dumpet i fjorder på østsiden av Novaja Semlja.
Langs Kolakysten ligger også de to midlertidige lagringsplassene for brukt kjernefysisk brensel, Gremikha og Andrejevbukta. Sistnevnte ligger bare 50 km fra norskegrensen.
Godt nettverk
Mange av de mulige kilder til radioaktiv forurensning i Barentshavet ligger på russisk side.
Dagens gode samarbeid er derfor viktig for Norge, spesielt om det skulle skje en lekkasje en gang i fremtiden.
– Et godt nettverk vil gi raskere og bedre informasjonsflyt. Vi vil for eksempel raskere kunne etablere et skreddersydd overvåkingsprogram i etterkant av et eventuelt utslipp, sier Heldal.
Men det gode samarbeidet er ikke bare viktig i tilfelle et større utslipp skulle skje.
Gagner fiskerinæringa
At de lave nivåene av radioaktiv forurensning er godt dokumentert, gagner også norsk fiskerinæring.
Erfaringer etter «Kursk»-forliset og Fukushima-ulykken viser at en lekkasje, eller bare rykter om en lekkasje, får negative konsekvenser for fiskerinæringen.
Derfor er det så avgjørende å kunne dokumentere at fisken er fanget i et rent hav – og trygt kan spises.
– Det er klart at de dokumentert lave nivåene av radioaktiv forurensning i Barentshavet er svært positivt for norske fiskerier i området, sier HI-forsker Heldal.
