Det melder Fiskeridirektoratet i en pressemelding fredag.
Direktoratet viser til at det, ikke overraskende, er redskapsdeler med hard bunnkontakt som er mest utsatt og som dermed avgir mest plastfragmenter.
- En utfordring
I studien er det beregnet at i overkant av 200 tonn plastfragmenter fra slitasje på fiskeredskaper havner i havet årlig. Den største mengden kommer fra snurrevadfiske med cirka 100 tonn, deretter bunntrålfiske med cirka 40 tonn hvert år.
- Nå som vi har mer fakta på bordet, gir dette oss bedre grunnlag for å prioritere vår innsats, blant annet gjennom handlingsplanen mot marin forsøpling som legges frem i mars. Tallene som fremkommer i studien viser at dette er en utfordring som forskning, forvaltning og næring må finne en løsning på, sier fiskeridirektør Per Sandberg i meldingen.
Bunntrål og snurrevad bidrar mest
Rapporten peker på at tauene som benyttes i snurrevadfiske, og slitematten som benyttes under trålsekken i bunntrålfiske etter hvitfisk, skiller seg ut som de største bidragsyterne til at plastfragmenter slites av og tilføres havet gjennom ordinær bruk, viser direktoratet til.
Slitematten under den bakre delen av trålsekken brukes for å unngå at det slites hull på sekken og at død og døende fisk tømmes ut. Disse mattene er vanligvis laget av vanlig tau som er bundet sammen, slik at det fremstår som en matte. Matten benevnes også som labbetuss, eller «dollyrope» på engelsk.
Slitesterke redskaper
Det har i mange tiår vært fokusert på at materialer i fiskeredskap skal være slitesterke og bidra til bedre fangsteffektivitet. Men det neste tiåret mener direktoratet at en må dreie oppmerksomheten til at det også skal tas hensyn til slitasje og at produktene er gjenvinnbare.
- Dette krever langsiktig arbeid og vi er derfor svært tilfreds med at Universitet i Tromsø er tildelt midler til strategisk forskningsinstitutt (SFI), hvor nettopp disse utfordringene er helt sentrale. I tillegg til vår deltakelse i SFI-en, planlegges det et større seminar til høsten hvor disse utfordringene løftes opp, og vi maner til at miljøbevisste løsninger og produkter får større plass i produksjonen av fiskeredskap, sier Gjermund Langedal ved Fiskeridirektoratets utviklingsseksjon i meldingen.
