Lien er professor i strategi ved Institutt for strategi og ledelse ved Norges Handelshøyskole (NHH) i Bergen. Han forsker spesielt på kriseledelse, og denne våren har han studert årets koronakrise.

NHH har ikke forskningsresultatene klare ennå, men Lien røper at funnene viser at norsk næringsliv gikk glipp av store muligheter til å utvikle seg ved å sende de ansatte hjem med full lønn. Lien får delvis støtte av LO, mens både NHO og Arbeids- og inkluderingsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) avviser kritikken (se svarene lenger nede i saken)

Kriser gir mulighet

Lien har avdekket at kriser gir mulighet for de fleste selskaper til å utvikle seg. Kriser frigjør tid til å lære noe nytt, kurse medarbeidere, tenke offensivt og eksempelvis kjøpe opp konkurrenter.

– Nedgangstider er nemlig en mulighet for forbedringsaktiviteter. Det har ikke i like stor grad skjedd i norsk næringsliv i år, fordi de ansatte ble sendt hjem med i permisjon med full lønn, sier Lien.

Jeg tror ett av funnene vi vil se i vår koronaforskning, er at det har skjedd mer forbedrings- og utviklingsarbeid i bedriftene i Danmark enn i Norge. Dette vil kunne få betydning for den norske økonomien totalt sett.

Lasse Lien, professor NHH

Vurderingene kom han med på webinaret Sjømatpulsen, i regi av Fiskeribladet og IntraFish. Der sammenlignet han hvordan Norge håndterte krisen med danskenes valg.

Beholdt folk i jobb

Mens Norge kuttet arbeidsgivers lønnsplikt fra 15 til to dager, og sikret alle permitterte full lønn i 18 dager, har danskene valgt en annen løsning. I Danmark avtalte regjeringen og arbeidslivsorganisasjonene at staten skulle betale 75 prosent av lønnen, mens arbeidsgiverne skulle dekke resten, for å holde folk i jobb. Dermed var danske ansatte på jobb gjennom krisen.

SKEPTISK: NHH-professor Lasse B. Lien er kritisk til hvordan permitteringsreglene i Norge kan ha svekket norsk næringsliv. Foto: NHH

–Staten bidrar, lønnsmottagerne bidrar og bedriftene bidrar, sa den danske statsminister Mette Frederiksen (S) i mars.

– Jeg tror ett av funnene vi vil se i vår koronaforskning, er at det har skjedd mer forbedrings- og utviklingsarbeid i bedriftene i Danmark enn i Norge. Dette vil kunne få betydning for den norske økonomien totalt sett, sier Lien.

Støtte fra LO

LOs sjeføkonom Roger Bjørnstad mener det norske permitteringsvalget var viktig og riktig i den akutte nedstengningsfasen, men mener den danske modellen kan brukes i Norge fremover.

- I tilbakevendingsfasen må permitteringsordningen suppleres med et system for lønnstilskudd som likner mer på den danske ordningen. Det har kommet på plass etter påtrykk fra LO, sier han.

Bjørnstad legger til at den danske ordningen har mangler, blant annet at de ansatte må være borte fra jobb.

NHO er mer kritisk til Liens vurderinger, og mener han har misforstått den danske ordningen.

- Den danske ordningen er ikke veldig ulik vår permitteringsordning. Bedriften får støtte til å dekke lønn til «hjemsendte» arbeidstagere, altså folk som ikke er på jobb. Dette fremgår derfor som et alternativ til vår permitteringsordning, men der pengene går via bedriften i stedet for rett til den permitterte arbeidstageren, sier NHOs direktør for arbeidsliv, Nina Melsom.

AVVISER KRITIKK: Arbeids- og inkluderingsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) avviser kritikken fra NHH-professor Lasse Lien.

Avviser kritikk

Arbeids- og inkluderingsminister Torbjørn Røe Isaksen (H) avviser også kritikken fra Lien. Han mener den norske modellen var svært godt egnet verktøy da Norge «stengte ned» i midten av mars.

- I den første fasen var det heller ikke noe poeng med virkemidler for å stimulere til aktivitet. Det var heller motsatt. Permitteringsordningen ble gjort mer gunstig, og samtidig ble også muligheten til delvis permittering utvidet, sier Røe Isaksen til Fiskeribaldet/Intrafish.

Statsråden mener de valgte ordningene i Danmark ikke er så gode som Lien mener.

- Danskene har innført en lønnskompensasjonsordning for bedriftene for å beholde de ansatte. Det er imidlertid en forutsetning at arbeidstakerne sendes hjem og ikke utfører noe arbeid i perioden de mottar lønnskompensasjon. Slik sett er den sammenliknbar med den norske permitteringsordningen vi allerede hadde på plass da krisen inntraff, sier han.

WEBINAR: Det var på Sjømatpuls-weibnaret «ledelse i krisetider» NHH-professor Lasse Lien (midten oppe) kom med sine vurderinger av hvordan Norge håndterte koronakrisen. Foto: Skjermdump

Ingen unik krise

Lien er en av Norges ledende forskere på kriseledelse, og har spesielt jobbet mye med finanskrisen i 2008–2009. Han mener årets koronakrise ikke nødvendigvis skiller seg så mye ut fra tidligere finansielle kriser.

– Vi hadde finanskrisen som begynte i finans, dotcom som begynte i tek-sektoren og nå koronakrisen som var en medisinsk krise. De tidlige forløpene til disse krisene var helt unike, men så blir de likere etterhvert sier Lien, og fortsetter:

– På et eller annet tidspunkt vil koronakrisen bli en bred, allmenn krise hvor etterspørselen faller, bedriftene investerer mindre og folk forbruker mindre. Da vil krisen begynne å ligne mer på de tidligere kriser. Vi er nå på vei inn i en mer normal krise, sier Lien videre.

Den danske ordningen

Staten betaler 75 prosent av lønnen, inntil 23.000 danske kroner

Arbeidsgiverne betaler de resterende 25 prosentene

Arbeidstagerne tar ut fem dager ferie eller avspasering

Avtalen er beregnet til å koste staten 2,6 milliarder danske kroner.

Lønnsrefusjonen kunne danske bedrifter få i tre måneder, mot at bedriftene forpliktet seg til å ikke gi tilsette sparken på grunn av økonomiske problem.

Gir mulighet til å gasse

Lien mener kriser generelt gir mulighet for bedrifter til å gasse, ved for eksempel å kjøpe opp konkurrenter.

– For bedrifter som er sterke i dårlige tider har dette vært en veldig god periode å trykke på gassen. Investeringer som gjøres i krisetider, gir høyere avkastning over tid enn investeringer som gjøres i gode tider, sier Lien.

Dette er Terje Kjølsøy, adm. direktør i Ålesundfisk, enig i. Han benyttet koronakrisen til å kjøpe restene av tv-kjendis Arne Hjeltens fiskeriselskap i Mehamn i Finnmark. Hjeltnes skulle starte filetproduksjon i de gamle Findus-lokalene i bygda, men mislyktes totalt. Kjølsøy kjøpte restene i april.

KJØPTE OPP: Terje Kjølsøy i Ålesundfisk gasset under koronakrisen, og kjøpte opp Finnmark fisk. Foto: Jon Eirik Olsen

– Oppkjøpet er en prosess som har gått over lengre tid, men det er jo klart at koronaperioden ble litt spesiell. Det å investere motsyklisk viser seg jo å være best. Vi mente at fiskeprisene har vært på det aller høyeste og så skjer denne krisen. Slik sett var vi heldige at krisen kom nå, sier han og tror på fallende fiskepriser i tiden som kommer.