Rundt 300 fiskefartøy med hjemmehavner fra Osen kommune i Trøndelag, og helt nord til Træna kommune i Nordland, har fiskemottak og mottaksanlegg som er helt avhengige av føringstilskuddet.
I tillegg kan fiskemottak og mottaksstasjoner i Bø i Vesterålen og på Andøya stå i fare for å måtte legge ned, uten frakttilskuddet. Det viser Fiskeribladets gjennomgang av selskaper som mottar føringstilskudd, årsresultatene til bedriftene og mottakssituasjonen i området de holder til.
Frykter Træna går over ende
– På Træna har vi over 50 ansatte og 25 fiskebåter. Det er 480 mennesker i hele kommunen. Blir de fri for jobb forsvinner i hvert fall 150 mennesker i løpet av noen år. Da er samfunnet ødelagt, frykter fiskeoppkjøper Geir Sjøset. Han er daglig leder av familiebedriften Modolv Sjøset Fisk AS.
Modolv Sjøset Fisk AS holder til i Træna kommune og har inntil nylig hatt seks mottaksstasjoner på små øysamfunn spredt over tre kommuner langs Helgelandskysten, i tillegg til hovedanlegget på Træna.
Kjemper for å overleve
Selskapet rager helt på topp over bedrifter som mottar mest av føringstilskuddet med nesten 3,9 millioner kroner i 2018 men kjemper likevel en hard kamp for å overleve.
- Føringstilskuddet er et tilskudd til frakt av fisk og skalldyr mellom ulike områder.
- Målsetningen blant annet å opprettholde en variert flåtestruktur, lokale fiskerimiljø og ressursutnyttelse i områder uten mottakskapasitet i umiddelbar nærhet.
- Ordningen skal også bidra til en effektiv gjennomføring av fisket, ved å føre fisk ut av overskuddsområder.
- Ordningen administreres av fiskesalgslagene, og i 2017 var det satt av om lag 38 mill. kroner som i 2018 var gått ned til 22,5 mill. kroner.
- Regjeringen har foreslått å kutte statens tilskudd til ordningen i statsbudsjettet for 2020 og bedt fiskelagene finansiere ordningen selv.
Kilde: Nærings- og fiskeridepartementet
På seinsommeren måtte Geir Sjøset legge ned to mottaksstasjoner for å få ned driftsutgiftene, og han frykter nå at hele selskapet kollapser om ikke salgslagene og regjeringen kommer til enighet om hvem som skal ta regninga.
Situasjonen for fiskemottakene fra Brønnøysund og sørover til Rørvik er like prekær viser en gjennomgangen gjort av Fiskeribladet.
Sammenligner føringstilskudd og årsresultat
Ved å sammenligne størrelsen på føringstilskuddet og årsresultatet for bedrifter som har mottatt føringstilskudd har Fiskeribladet forsøkt å beregne konsekvensene for bedriftene som mottar tilskudd. Resultatet viser at føringstilskuddet slår veldig tilfeldig ut.
Noen selskaper har så store underskudd eller overskudd, at føringstilskuddet ikke gjør noe hverken fra eller til. Noen selskaper som Lerøy Seafood Group og Nergård-konsernet omsetter for mange milliarder kroner, noe som gjør at tilskuddet slår svakt ut på totalresultatet.
*** Hitramat AS mener rette årsomsetning for sitt selskap bør være 198 millioner med årsresultat i 2018 på 9,8 millioner kroner. De mener årsresultat ikke gjenspeiler de senere års lønnsomhet og er et avvik.
Halvparten av trønderflåten uten mottak
I ei lomme fra Brønnøysund kommune i nord til Osen kommune i Trøndelag, står samtlige fiskemottak i fare for å gå konkurs om føringstilskuddet forsvinner.
I 2018 var hadde hele Trøndelag 418 registrerte fartøy. Dersom alle fiskebåtene fra Osen kommune i Sør-Trøndelag og nordover til fylkesgrensa mellom Nord-Trøndelag og Nordland blir stående uten mottaksanlegg, vil om lag 209 fiskefartøy risikere å være uten fiskemottak i to timers gange fra hjemsted. Det er halvparten av fiskeflåten.
Rørvik Fisk: – Det blir kroken på døra
– Jeg sa det i morges, da vi fikk høre om kuttet i statsbudsjettet, at dette er kroken på døra. Vi sliter allerede med å få balanse i driften, og hvis føringstilskuddet forsvinner sier det seg selv: da har vi ikke lenger livets rett, sa Ragnvald Pettersen til Namdalsavisa da statsbudsjettet ble kjent i oktober (abo).
Fiskemottaket i Nord-Trøndelag, er det eneste som tar imot fisk fra den svært desentraliserte fiskeflåten fra Brønnøysund i nord til og med Vikna i sør. Fiskeribladet besøkte Rørvik Fisk i mars i år, og allerede da var situasjonen i konsernet prekær.
– Svikt i råstofftilgangen
Flere selskaper som Fiskeribladet har snakket med mener problemet er kvotesystemet som gjør at hjemmeflåten går nordover og deltar i sesongfiskeriene i Lofoten på vinteren, og har kun igjen sei og hyse å bedrive hjemmefisket på. Dermed blir det inntektssvikt for mottaksstrukturen i de områdene som ligger lengst fra de viktigste torskefiskeriene.
– Vi har sett det i mange år nå. Råstofftilgangen er vårt store problem, og dersom man ikke finner løsninger, kan det snart være slutten for vårt viktigste hvitfiskmottak i Vandsøyvågen, sa Pettersen til Fiskeribladet i mars.
Selskapet har fiskemottak i Rørvik og mottaksstasjoner i Brønnøysund, Nordhorsfjord i Bindal og Gutvik i Lekna i tillegg til Måneset i Nærøy og Vandsøya i Vikna kommune.
Prekært lenger sørover
Det nærmeste anlegget sør for Rørvik er Krifo Fisk AS i Roan kommune som betjener rundt 50 fiskefartøy i Osen og Roan.
Også dette anlegget vil ifølge Fiskeribladets beregninger kunne slite med svake tall om føringstilskuddet forsvinner.
Krifo Fisk AS hadde i 2018 ei omsetning på 23, 8 millioner kroner, et årsresultat på 230.000 kroner samt et føringstilskudd på over en halv million kroner.
Mottaksdød på Helgeland
Da Modolv Sjøset AS måtte kaste inn årene på Vega i 2014 tok det lokale selskapet Norway Pelagic over mottaket, for å fortsette driften. De vil være det eneste øysamfunnet på Helgeland som ikke risikerer å stå uten fiskemottak om føringstilskuddet forsvinner.
Geir Sjøset mener kostnadene med transport mellom øysamfunn er for kostbart uten tilstrekkelig tilskudd.
– Da jeg førte fisk fra Vega til Træna kostet transporten seks kroner kiloet. Det var ofte kun snakk om sei, og når seien koser åtte kroner kiloet så sier det seg selv at det ikke ble lønnsomt -selv med føringstilskudd, forteller Sjøset om hvorfor han måtte trekke inn årene.
På seinsommeren i år måtte Sjøset legge ned mottaksstasjonene på Sleneset og Bratland på fastlandet i Træna kommune.
– Tidobling av landinger er ikke nok
Sjøset forteller at da hans far, Modolv Sjøset, drev selskapet var det nok for å holde liv i mottaksstasjonene at det ble landet 300 tonn fisk i løpet av en sesong. Til tross for enorm nedgang i båter tok Geir Sjøset imot 3000 tonn fisk i 2018. Likevel strekker det ikke til.
– På mottaksstasjonen på Selvær tok vi imot 45 tonn fisk i fjor. Så skal du skal ha en mann der, og du skal transportere dette til Træna. Da tar Nordland fylkeskommune to kroner og 85 øre per kilo for å frakte fisken i 20 minutter med en hurtigbåt. Det sier seg selv at dette ikke går, bemerker Sjøset.
Til og med på natten jobber man, når man ligger i sengen og lurer på hva man skal gjøre for å få dette til å gå rundt.
Geir Sjøset, fiskeoppkjøper på Træna
– Træna vil trenge flyttetilskudd
Ifølge Sjøset vil underskuddet fra 2018 på 2,1 millioner kroner forverre seg kraftig i 2019 blant annet på grunn av svikt i råstofftilgangen og høye priser.
Selv om han skulle få beholde føringstilskuddet vil neppe de desentraliserte mottakssentralene overleve på lengre sikt – hvis situasjonen fortsetter som i dag. Han frykter at hele selskapet kan kollapse, om frakttilskuddet i tillegg forsvinner.
– Gjennomfører de dette så kan de like gjerne tilby oss flyttetilskudd her ute på Træna. Folk vil stå uten arbeid og fiskerne vil ikke ha noe sted å levere, mener Sjøset.
– Vi tar livet av oss selv
Tunge år i motbakke for å klare å holde mottakssituasjonen gående for de rundt 30 fiskefartøyene som anleggene betjener, begynner å tære på kreftene.
– Vi tar livet av oss sjøl med all jobbinga. Til og med på natten jobber man, når man ligger i sengen og lurer på hva man skal gjøre for å få dette til å gå rundt. Det er ei trasig utvikling, men jeg forventer ikke noe forståelse for det fra dem som skal ta avgjørelsene i dette landet, til det er de for langt unna Træna til at de er i stand til å lytte til oss, avslutter Sjøset.
– Næringa må finansiere ordninga
Høyres fiskeripolitiske talsmann, Tom-Christer Nilsen, presiserer at ingen mener at føringstilskuddet skal bort.
– Spørsmålet er om det er staten eller fiskesalgslagene som skal betale for ordninga, påpeker Nilsen.
Han presiserer at han er klar over at en del av mottaksstrukturen er avhengig av tilskuddet, men mener at tilskuddet alene ikke er avgjørende for at de er kommet i en slik situasjon.
– Selv med dette tilskuddet vil mange selskap i slike områder være sårbare, spesielt på grunn svingninger i markedssituasjonen og råstofftilgangen, sier Nilsen til Fiskeribladet.
Råfisklaget med penger på bok
Nilsen mener det i utgangspunktet bør være næringene selv som finansierer sine egne transportkostnader. Han peker blant annet på at Norges Råfisklag har inndratte midler på bok, tatt i fangstbeslag fra fiskere som har overfisket kvota si.
– Hvorfor skal inndratte midler fra ulovlig aktiviteter brukes til transportutjevning for fiskemottak?
– Disse midlene er et resultat av at Norges Råfisklag trer inn som myndighetsutøver på vegne av staten, og det var aldri meningen at de skulle stå og hope seg opp på bok, svarer Nilsen.
Store konsern med føringstilskudd
Blant selskaper som mottar føringsstilskudd finner vi blant annet Lerøy Norway Seafood AS med 2,3 millioner kroner og Nergård-konsernet med i underkant av èn million kroner i tilskudd.
– Er det riktig at konsern som omsetter for milliarder, slik som Lerøy- og Nergård-konsernet, mottar slike midler?
– Om de har mottatt midlene så er det fordi de har oppfylt kriteriene, så slik sett har ingen gjort noe feil. Likevel var det ikke transport mellom egne prosesseringsanlegg for store konsern ordningen var ment for, påpeker Nilsen.
Han mener derfor man må se på hvordan tildelingskriteriet for fremtiden kan bli mer målrettet.
- – Føringstilskudd for fisk er viktig for mange lokalsamfunn, og må videreutvikles
- Vil åpne fiskemottak, men fjerning av føringstilskudd setter planen i fare
- Frykter støtte til føringstilskudd vil føre til mindre penger til kontroll
- Kutter føringstilskudd – mener inndratte fangstinntekter skal dekke frakt av fisk
