– Lodda er en av de artene som – bokstavelig talt – først merker det på kroppen når det skjer noe i havet. Derfor kan lodda trolig brukes til å si noe overordnet om hvilke klimaeffekter vi kan vente oss i Barentshavet i fremtiden, forteller Sam Subbey, forsker ved Havforskningsinstituttet i en artikkel på instituttets nettsider.
Den lille pelagiske fisken er perfekt plassert mellom de laveste og de øverste leddene i næringskjeden - den spiser dyreplankton og blir selv spist av større fisk som torsk, sjøpattedyr og sjøfugl. Fysiologiske egenskaper trigger loddas adferd – indre prosesser forteller for eksempel når det er på tide med gytevandring. Samtidig er lodda veldig var for endringer i miljøet, og kan raskt bytte adferd når omgivelsene skifter.
En «kanarifugl»
Lodda kan sammenlignes, i overført betydning, med kanarifuglen som varsler, viser Havforskningsinstituttet til.
Kanarifuglen ble nemlig brukt av engelske gruvearbeidere for å varsle om farlige gasser i gruvegangene. Døde kanarifuglen brått, måtte gruvearbeiderne raskt komme seg ut av gruven, Praksisen holdt seg helt frem til 1970-tallet.
– Endringene i det arktiske miljøet skjer mye raskere enn ellers på kloden. Derfor er det veldig viktig å følge med på hvordan det går med lodda og alle artene som er avhengig av den, sier Subbey.
Tverrfaglig samarbeid
I lodde-prosjektet BarEcoClim bruker forskerne matematiske modeller som mates med alt de vet om loddas vandringer og de fysiske forholdene i havet – temperatur, saltholdighet og havstrømmer, som påvirker lodda.
– Vi er i tett diskusjon med oseanografer, økologer og de dyktige lodde-forskerne på havforskningen. Med andre ord handler prosjektet ikke bare om matematikk, vi bruker også annen ekspertkunnskap for å vurdere om modellene gir riktige resultater, forklarer Sam Subbey.
De første resultatene fra BarEcoClim er ventet høsten 2021.
• Skal utvikle matematiske modeller som kobler loddas vandringsmønster og fysiologiske «triggere» (modning av gyteprodukt etc. ) med endringer i økosystemet i Barentshavet de tre siste tiårene
• Bruker lodda som indikatorart fordi den er både lavt i næringsnettet og mobil
• Modellene blir kalibrert mot feltobservasjoner
• Modellen skal identifisere endringer i det marine miljøet som har fått lodda til å skifte vandringsmønster – og som har påvirket økosystemet som helhet.
• Forskerne har som mål å levere tidsrammer for når fremtidige miljøeffekter er forventet å slå til
• Samarbeid mellom HI, Høgskolen på Vestlandet, University of California, Santa Barbara og Case Western Reserve University
KILDE: Havforskningsinstituttet
