Høyvik reagerer på at forskningssjef Sverre Alvik i klassifiseringsselskapet DNV GL i en artikkel på Fiskeribladet om framtidig satsing på havvindmølleparker, sier at det må være mulig med samlokalisering mellom fiskeri og vindkraftinteresser fordi det har fungert godt for landbruket å ha vindmøller på jordene deres.

Traktor og fiskebåter

Nedover i Europa er det bygget vindmølleparker på jordbruksland som er i drift.

- Men du kan ikke sammenligne det med å kjøre traktor mellom vindmøller med å drive fiske mellom vindturbiner, sier Høyvik.

Troen på at fiskeri og vindkraft til havs kan «samlokaliseres», sier noe om manglende forståelse for hvordan praktisk fiske foregår, mener Høyvik.

Tidligere fiskeskipper, nå pensjonist, Knut Arne Høyvik. Foto: Einar Lindbæk

Høyvik sier at en kan regne området der vindmøllene er, for beslaglagt. En fiskebåt har ikke noe der inne å gjøre. I tillegg må en ha god sikkerhetsmargin avhengig av strøm og redskapstype, sier han.

Til havs

Høyvik sier videre at nå er det heller ikke slik at havet er uendelig stort.

Han tenker da på politikere som sier at det er til havs det må satses på vindkraft.

- På land er det avsatt områder til forskjellige formål som for eksempel landbruk og industri. Jeg mener at vi må ha en tilsvarende reguleringsplan for havområdene for å unngå konflikter, sier han.

Fiskeribladet publiserte tidligere i dag en sak om klassifiseringsselskapet DNV GL som i en fersk klimaanalyse ser for seg at i 2050 vil det bli produsert 250 gigawatt strøm fra flytende havvindmølleparker. Det tilsvarer strøm fra 3000 Hywind Tampen-parker. I europeiske havområder tror DNV GL at det i 2050 år vil bli produsert strøm fra flytende vindmøller som tilsvarer 500 Hywind Tampen-parker..

Skeptisk

Det var i forbindelse med denne analysen at Anvik tok opp dette med samlokalisering.

Høyvik sier at han er positiv til at det gjøres en slik analyse. Han har heller ikke noe imot vindkraftutbygging til havs, men at det må gjøres på en måte som ikke hemmer en bærekraftig næring, fiskerinæringen.

Dyrt til havs

Krf mener at vindkraft er en del av klimaløsningen, men er skeptisk til en gigantisk utbygging av vindmølleparker til havs.

Krfs fiskeripolitiske talsperson, Steinar Reiten, trekker fram to ting som taler imot vindmølleparker til havs: At det kommet lett i konflikt med fiskerinæringen og at det er mye dyrere enn å bygge vindmølleparker på land.

Stortingsrepresentant og Krfs fiskeripolitiske talsperson, Steinar Reiten. Foto: Anders Furuset

- De vindturbinene som er på Hywind Tampen er driftssikre. Men de må vedlikeholdes allikevel. Det er dyrt å gjøre til havs, og så er det mye dyrere å etablere vindmølleparker til havs enn på land. Vi kan ikke satse på noe som krever vedvarende statlig subsidiering. Derfor kan det være mer fornuftig å se mer på vindmølleparker på land, sier han.

- Ikke begrense

Reiten sier videre at han mener at konflikter med fiskerinæringen taler imot havvindmølleparker.

- Vi kan ikke ha noe som begrenser mulighetene til å videreutvikle en bærekraftig næring.

Reiten har spilt inn til lederen for KrFs programkomité at fiskerinæringen skal ha forrang når det oppstår konflikt med vindkraftutbygging, på lik linje med den forrangen fiskerinæringen har i dag i forhold til petroleumsnæringen.

Ja med forutsetninger

FrPs fiskeripolitiske talsperson, Bengt Rune Strifeldt, er «moderat kritisk» til en utbygging av vindkraft til havs slik DNV GL ser for seg.

Han mener at det her til lands er mye å hente bare med å oppgradere de eksisterende vannkraftverkene.

Bengt Rune Strifeldt, stortingsrepresentant og FrPs fiskeripolitiske talsperson. Foto: Anders H. Furuset

- Men analysen til DNV GL er et godt utgangspunkt for en diskusjon om vindmølleparker til havs, sier han.

Strifeldt sier at FrP kan være med å støtte havvind i de tilfeller fiskerinæringen mener det er greit.