I dag har Riksrevisjonen levert undersøkelsen om kvotesystemet i kyst- og havfisket til Stortinget.
Riksrevisjonen har hatt som mål å vurdere hvordan kvotesystemet ivaretar prinsipper for fiskeripolitikken.
Undersøkelsen omhandler blant annet:
- hvordan kvotesystemet fungerer
- endringer i kvotesystemet i perioden 2004 til 2018
- i hvilken grad endringer i kvotesystemet har påvirket lønnsomheten i næringen, sysselsetting og bosetting i kystsamfunnene, eierskapet til fartøyene, hvem som har tillatelsene til å fiske, flåtestrukturen og rekrutteringen til fiskeryrket
Utfordrer fiskeripolitiske prinsipper
I en pressemelding viser Riksrevisjonen til at endringene i kvotesystemet mellom 2004 og 2018 har bidratt til økt lønnsomhet i fiskeflåten, men har også utfordret fiskeripolitiske prinsipper og ført til mindre fiskeriaktivitet i flere kystsamfunn.
– Det er alvorlig at summen av endringene i kvotesystemet har fått negative konsekvenser for fiskeriaktiviteten. Vi har blant annet fått færre og større fartøy og det er ikke lenger en like sterk kobling mellom fartøy og kvote, sier riksrevisor Per-Kristian Foss i meldingen.
Kvoter på færre hender
Stortinget har satt mål for fiskeripolitikken. Riksrevisjonen peker på at mange av disse er utfordret. Ett av målene er at fiskeressursene ikke skal konsentreres på for få hender.
I undersøkelsen kommer det frem at fiskefartøyene eies av færre og større aktører. Eierkonsentrasjonen i fiskeflåten økte betydelig fra 2004 til 2018. I 2018 eide ti selskaper fartøyene som fisker opp rundt 80 prosent av torsketrålkvoten. Tilsvarende tall i 2004 var 25 prosent.
Regelendringer ikke utredet
Forvaltningsloven krever at en sak skal være opplyst så godt som mulig før forskrifter blir innført, endret eller hevet.
Undersøkelsen viser flere eksempler på at forslag til regelendringer ikke er tilstrekkelig utredet når de legges ut på høring. Etter Riksrevisjonens oppfatning er det også i liten grad vurdert hvilke konsekvenser endringene i kvotesystemet har hatt for fiskeriaktiviteten langs hele kysten.
− Konsekvensene må være tilstrekkelig utredet før Nærings- og fiskeridepartementet sender ut høringsnotatet slik at høringsinstansene får et ordentlig og tilstrekkelig beslutningsgrunnlag. Dette er særlig viktig når regelverket er komplekst, og når endringene kan ha konsekvenser som er vanskelig å reversere, påpeker Foss.
Svekket rekruttering
Undersøkelsen viser at endringer i kvotesystemet kan ha store konsekvenser for kvoteprisene, som har økt betraktelig. Økningen er spesielt høy for de mindre fartøyene som unge fiskere ofte kjøper seg inn i. Det finnes ingen systematisert og offentlig tilgjengelig informasjon om priser på fiskekvoter i Norge i dag.
− Økte kvotepriser har hatt negative konsekvenser for rekrutteringen til fiskeryrket. For fiskeriavhengige kommuner er det viktig å rekruttere unge fiskere slik at kvotene og fartøy blir i kommunen når eldre fiskere trekker seg ut, sier Foss.
Rapporten finner du her:
