Jeg var ikke på årsmøtet til Troms Arbeiderparti, som Arne Luther og Torbjørn Trondsen henviser til i sitt innlegg. Men lørdagen etter, den 29. februar, var jeg delegat på årsmøtet til Tromsø AP. Cecilie Myrseth hadde fått flyproblemer og var forhindret fra å komme, så Torbjørn Bongo leste opp hennes innledning om den politiske situasjonen.
En del av innledningen handlet om fiskeripolitikk, ganske sikkert gjentatt fra fylkesårsmøtet ei uke tidligere.
Gjentatt flere ganger
Hovedbudskapet fra Myrseth, som også er fiskeripolitisk talskvinne i AP var følgende: Kystfiskeflåten er bare i full aktivitet i torskefisket fra januar til mars (Bongo sa faktisk i januar og februar, men det legger jeg inn på kontoen for godt mål.) Hovedpoenget til Myrseth, som ble gjentatt flere ganger underveis, lå i å skape «helårige arbeidsplasser» på kysten, uten at det ble konkretisert noe nærmere om hvor løsningen lå.
Det må bemerkes at regjeringen forsøker å selge kvotemeldinga med akkurat det samme argumentet om «helårige arbeidsplasser».
Det helt klare inntrykket til meg og flere andre etter foredraget var at kystflåten ble snakket ned, at denne flåten ikke leverer fisk på land utenom torskefisket de to-tre første månedene hvert år.
Det som ellers ble nevnt om fiskerier var spekket med flotte programerklæringer, men overhodet uten konkretiseringer i forhold til utfordringene i dagens fiskeripolitikk, enn si regjeringens kvotemelding.
Tallenes tale
Torbjørn Trondsen og Arne Luther
, hvem som holder hjulene i gang på land gjennom året. De påviser at trålerflåten fryser 95 prosent av fangsten på totalt 210.000 tonn om bord, og at den videreselges utenom den nordnorske fiskeindustrien.
De dokumenterer at 99 prosent av fangsten fra kystfiskeflåten på totalt 250.000 tonn leveres fersk på land gjennom hele året, til en langt større verdiskapning per kilo. De dokumenterer at kystfiskeflåten bidrar til en betydelig større råstofftilgang gjennom hele året enn trålerflåten. De påviser at landingene om høsten kan økes ytterligere gjennom øremerking av kvoter som kun kan fiskes i denne perioden.
Arne Luther og Torbjørn Trondsen legger dermed fullstendig død påstanden om at kystflåten ikke har aktivitet utenom to-tre måneder om vinteren. Arne Luther og Torbjørn Trondsen dokumenterer i sitt innlegg at Cecilie Myrseth desinformerer om hvem som holder hjulene i gang i den nordnorske fiskeindustrien gjennom året. De har således sine ord i behold. Til fulle.
Vilje til sjølkritikk?
Mye, mye mer kunne vært sagt om fiskeripolitikken til Ap de siste 30 årene, for det meste i en uheldig allianse med Frp og Høyre og tunge kapitalkrefter på Vestlandet og Aker Brygge. En fiskeripolitikk som har rasert næringsgrunnlaget i mange samfunn langs kysten, med befolkningsnedgang i vår landsdel som resultat.
Var det kanskje en vilje til sjølkritikk når Myrseth overfor årsmøtet i Tromsø Ap proklamerte følgende: AP er mot at stadig mer av eierskapet til fisken skal havne på færre og mektigere hender. Ap er mot at råstoffet eksporteres ubearbeidet ut av landet. Fisken skal eies av fellesskapet. Ap sier nei til privatisering av kvoterettigheter. Ap sier nei til eie av kvoter til evig tid.
Myrseth varsler nå at Ap kommer med konkret høringssvar til kvotemeldingen i løpet av neste uke. Det blir svært spennende å se om partiet i en skjebnetime for landsdelen har vilje til å ta sine egne politiske erklæringer på alvor – at partiet faktisk er i stand til å levere nytenking om fiskeressursene, kvotene og næringsgrunnlaget, eller om man ennå en gang under et røykteppe av tomprat og uforpliktende erklæringer vil forsøke å skjule det triste faktum at ledelsen i partiet spiller på lag med kvotebaronene og oppdrettsmilliardærene, mens kysten og kystfolket utarmes. Time will show.
