Tall fra Norges Råfisklag viser at en stor del av kvotene som har hjemmelslengde i den minste flåten, blir fisket av større båter. Ca 13.000 tonn av kvoten til båter under 11 meter blir fisket av større båter, mens gruppen 11–15 meter omtrent fisker det de har hjemmelslengdekvoter til.
Flyttes oppover
Blant hjemmelslengdekvoter på 15–21 meter fiskes 25.000 tonn av større båter og blant hjemmelslengdekvoter på 21–29 meter fiskes 5000 tonn av større båter. De største båtene, de over 28 meter fisker nå 43.680 tonn av fisken som tilhører kvoter med hjemmelslengde under 28 meter.
Hvis man gjør det slik som kvotemeldingen foreslår, å overføre kvotene inn i de kvotegruppene de nå er i, etter faktisk lengde, vil enorme mengder kvoter bli flyttet oppover til nye grupper, og vinnerne blir båter over 28 meter. Båter under 11 meter vil miste 18,6 prosent av gruppekvoten, båter mellom 11–15 meter får 0,8 prosent, båter mellom 15–21 meter mister 57,2 prosent, båter mellom 21–28 meter mister 16,9 prosent av gruppekvoten sin. Mens båter over 28 meter øker gruppekvoten sin med hele 49,4 prosent.
Fiskeriavhengige samfunn
Man kan tenke at det i praksis ikke vil få noe å si, da det allerede er slik at båtene ikke har kvoter etter hjemmelslengde, og fordelingen allerede er slik i dag, men vi mener at fordelingen av ressursene etter lengdegrupper er viktig for å ha en differensiert flåtestruktur.
Vi trenger alle båter og de små båtene er viktig for å opprettholde aktivitet i de fiskeriavhengige samfunnene. Det må ikke tillates at man flytter mesteparten av kvotene oppover på havgående fartøy, dette vil rasere kystsamfunnene.
Fordelingsnøkkelen mellom lengdegruppen bør ligge fast ved forenkling av kvotesystemet. Skal båtene tildeles kvoter i den lengdegruppen de tilhører, må gruppen kvoten tas fra, få tilført fisk fra toppen, slik at gruppekvoten blir som før.
