Klimakrisens løsning er en vannoverflate langt over oss, vi er i ferd med å slippe opp for luft, men i stedet for å svømme mot lyset, synker vi stadig lenger ned. Samtidig vokser ulikheten både i Norge og verden dramatisk, og vi er på tur mot føydalstatens fordelingspolitikk der noen har alt, mens resten har nesten ingenting. 

På toppen av disse to store krisene utfordres vi av ny teknologi og samfunnsendringer i et tempo som minsker tryggheten og gjør alle andre prosesser mer skremmende enn de trenger å være.

Mot til å ta grep

I en slik verden er det vi trenger mest av alt mot til å ta grep. Vi må tørre å endre oss selv, og tørre å ta kontroll på endringen av samfunnet vi lever i. Dermed trenger vi også politikere som tør å strekke seg, foreslå djerve grep og uvanlige samarbeid. SV og Frp endret Norge for alltid da de kom sammen om barnehagereforliket, den største velferdsreformen de siste tredve år. Det ble muliggjort ved at det politiske målet ble det viktigste for begge partiene, fra hver sin ende av det politiske spektrumet. Og nå ser vi konturene av noe av det samme igjen.

Christian Torset, leder Nordland SV Foto: Nordland SV

Torgeir Knag Fylkesnes (SV) og Per Willy Amundsen (Frp) har få åpenbare politiske eller ideologiske fellestrekk. De er uenige om virkemiddelbruken på de aller fleste områder, men har nå gått sammen om et representantforslag der «Stortinget ber regjeringen igangsette arbeidet med å realisere Nord-Norgebanen». De to har ikke latt bred uenighet om det aller meste komme i veien for noe de ser som avgjørende for Nord-Norges utvikling, nemlig videreføring av jernbanen i nord.

Imøtegår utfordringer

Forslaget inneholder en rekke argumenter for hvorfor bygging av Nord-Norgebanen er nødvendig:

- Infrastrukturen i nord er overbelastet, og transportbehovet økende.

- Veksten i sjømatnæringen krever raskere transport til marked for å bedre kvalitet og pris.

- Nord-Norgebanen vil posisjonere Norge for transport gjennom Nord-Østpassasjen.

- Nord-Norgebanen vil gi synergieffekter med Norges mest lønnsomme jernbanestrekning, Ofotbanen.

- Nordområdeutredningen viste at Nord-Norge er landsdelen med det aller største næringspotensialet, og at infrastruktur, oppstartskapital og folk var de største problemene. Nord-Norgebanen vil imøtegå flere av disse utfordringene.

Klokt prosjekt

Når to politikere med så forskjellig tilhørighet kommer sammen med et så djervt forslag, kan man være helt sikker på at det er faktagrunnlag, og ikke strategi som ligger bak. Nord-Norgebanen er et så innlysende klokt prosjekt at både Knag Fylkesnes og Amundsen legger uenigheter på hylla i kampen for å utvikle landet. Nord-Norgebanen er ikke først og fremst distriktspolitikk, fordelingspolitikk, klimapolitikk eller god teknologiutnyttelse, selv om det er alt dette også. Det er først og fremst en måte å utvikle den glemte halvdelen av landet som vi ennå ikke har utnyttet fullt ut.

Norge har et potensial som kan minne om en god fotballspiller som bare kan bruke høyrefoten. Selv en halvveis utnyttelse av venstrefoten vil bokstavelig talt gi flere ben å stå på. Norge må begynne å ta grep hvis vi skal ha sjans til å komme i land med omstillingen av næringslivet og økonomien, og hvis vi skal klare det har vi ikke råd til å la Nord-Norge gå for halv maskin.

En nødvendighet

Da debatten om Nord-Norgebanen raste i valgkampen, fikk jeg kjeft for å være tydelig på hvilke partier som hadde forpliktet seg til fordel for Nord-Norgebanen, og hvilke som bare mumlet og var uklar. Nordlys mente partipolitikken måtte holdes utenom, slik at vi fikk samlet kreftene. Nå er SV og i alle fall en bit av Frp samlet, og jeg skal la være å kommentere hva AP, V, Krf, og ikke minst SP har sagt eller ikke. Forslaget kommer til behandling i Stortinget i løpet av noen måneder, og da får vi syn for sagn. Formodentlig vil det da være greit å kritisere de partiene som bare prater, men som sier nei til et vedtak om faktisk handling. Sannheten er uansett at Nord-Norgebanen er ikke lenger bare en mulighet, den er en nødvendighet.