Forrige uke ble det lekket 30.000 dokumenter som er sagt å vise at Islands og et av Europas største fiskeriselskap,

for å oppnå fordeler med kvoter og lisenser i landet. Avsløringene har ført til at to ministre har trukket seg i Namibia. Men om avsløringene også får konsekvenser for de ansvarlige på Island, gjenstår å se.

Det er ikke første gang at islendingene er i hardt vær. Da finanskrisa raste som verst i 2008 og 2009, falt islandske banker over ende som korthus, etter å ha bygget opp verdier i en rekke islandske selskaper som det ikke var grunnlag for. En rekke av disse var fiskeriselskaper som, med de islandske bankenes hjelp, kjøpte seg opp i utenlandske selskaper.

Finanskrisa rammet bankene hard, men ikke fiskeriselskapene på Island. De fortsatte som før. Fisken er Islands «gullbeholdning» og for å komme seg ut av det økonomiske uføret bankene hadde ført Island inn i, var fiskeeksporten en viktig redningsplanke. Den islandske krona ble halvert i verdi og store deler av befolkningen på Island tapte halve formuen sin, men fisken ble betalt i pund, dollar og euro, noe som var gull verdt for den islandske økonomien.

Fiskeriselskapene gikk mer eller mindre uberørt gjennom finanskrisa, noe som var bra for landet, men som også ga de store fiskeriselskapene på Island en følelse av at de var uangripelige. Noe som i særlig grad synes å gjelde for Samherji. Ledet av en mediesky konsernleder, Thorsteinn Már Baldvinsson, har dette selskapet vokst til et konsern som har forgreninger til ti land i Europa, Afrika og USA. Mer enn halvparten av konsernets omsetning på 6,3 milliarder kroner i 2017 stammer fra utenlandsk virksomhet. 

Selskapet gjør seg også

. De eier 39,9 prosent i Nergård, der utviklingen siden de kom inn som eiere i 2014 har gått i retning av stadig mindre fisk til foredling, og stadig mer fryst fra trålerne Nergård eier. I motsetning til Island, er det i trålerne at fortjenesten ligger i Norge. Den norske foredlingsindustrien gjør det på langt nær så godt som den islandske. 

Samherji er kjent for å utvikle virksomhetene i den retningen som gir best avkastning, noe som også gjenspeiles i deres regnskaper. Av mer enn seks milliarder i omsetning i 2017, fikk de et resultat på én milliard. En slik resultatmargin er det få fiskeindustribedrifter i Norge som kan vise til, bortsett fra fiskebåtrederier og lakseoppdrettsselskaper. 

milliarder kroner i fjor, og fikk et resultat før skatt på 261 millioner kroner, med null bidrag til resultatet fra foredling.

Islands tvilsomme bankvirksomhet skapte mulighetene for islandske fiskeriselskaper å vokse internasjonalt. De har aldri tatt et oppgjør med dette etter finanskrisen i 2008. At det største islandske fiskeriselskapet på nytt er i søkelyset for en ny bankskandale bør få følger. Også på Island.