Regjeringen åpnet tidligere i år for omfattende raudåte-fiske på kysten, og siden nyheten ble kjent i mars har nesten en samlet fiskerinæring skreket om kapp over hvor kritisk dette er for fiskebestandene. Ankepunktet har vært at økt uttak går utover torsk- og kysttorskbestanden. Det er da ganske ironisk å se at

. Alle de edle ordene ble fort glemt da næringsaktørene så muligheten til å tjene noen ekstra kroner.

Fiskeri- og sjømatminister Harald Tom Nesvik (Frp) åpnet for forsøksfiske på raudåte i mars. Kvoten for inneværende år er på 254.000 tonn. I indre område lyses det ut inntil ti avgrensede raudåtetillatelser. Der er kvoten 3000 tonn, og det er ikke et krav om at aktørene må være fiskere. I ytre område tildeles det etter søknad raudåtetillatelser til alle fartøy med driftsgrunnlag i andre fiskerier. 

Nå har Fiskeridirektorat offentliggjort listen over søkere. Totalt er det kommet inn 35 søknader. Det er to søkergrupper, en forbeholdt aktive fiskere, og en selskaper som ikke har deltageradgang. På søkerlistene står det en rekke kjente fiskernavn, tilhørende de samme fiskergruppene som har brukt det siste halve året på slå fast hvor lite bærekraftig dette raudåte-fisket er.

Forslaget har også endt med at en rekke politikere har uttalt seg negativt. Blant annet har 

rauåtefisket sparker ben under skreiens oppvekstvilkår. 

Det er ironisk å registrere at all raudåte-kritikken forstummer med en gang det er snakk om penger.

Sett i lys av denne massive kritikken fra næringen, blir det en smule underlig å registrere at så mange vil delta i fisket. Det virker som om kritikken mot raudåtefisket ble glemt umiddelbart etter at mulighetene åpnet seg. At over 30 fiskeriselskap gjerne vil tjene noen ekstra kroner på raudåte forteller sitt. Kritikken forstummer med andre ord med en gang det er snakk om penger. Så mye betyr altså bærekraft.

En av dem som skal på fiske er Carl Aamodt fra Søgne. Han har søkt om to raudåtetillatelser, og svarer følgende på bærekraftskritikken. «Jeg mener det kan gjennomføres et kommersielt fiske på raudåte uten at det stiller fiskebestander i fare. Jeg legger til grunn at forvaltningen drar opp spilleregler slik at utøvelsen blir forsvarlig». Og kanskje han har rett?

Vi har i utgangspunkt vært skeptisk til det økte raudåte-uttaket, ikke minst fisket innenfor grunnlinjen. Uansett hvordan en snur og vender på dette er raudåte viktig for kysttorsken, og vi må ikke stille oss i den situasjon at vi sparker ben under en art som allerede fra før er rødlistet. Samtidig bør vi være åpne for at det er mulig å høste mer raudåte utenfor fjordlinjene, noe all forskningen også underbygger.