Den siste ukens
, er nok et bevis på at kjemikaliebruken i oppdrettsnæringen ikke bør være en del av fremtidens oppdrettshverdag. Hvorfor et stoff som deltametrin fortatt ikke er forbudt i Norge, er direkte underlig. Vi tror imidlertid flere og flere av oppdretterne selv ser at disse lusekjemikaliene må fases ut. Denne type giftbruk er ikke forenelig med en bærekraftig lakseproduksjon.
Forrige uke ble den nye forskningsrapporten fra Akvaplan Niva offentliggjort, og der kom det frem at stoffet deltametrin er svært giftig for reker. Nyheten burde imidlertid ikke komme overraskende, for stoffet er allerede forbudt i Canada. Årsaken er nettopp den negative effekten det har på hummer og andre krepsedyr.
I samme forskningsrapport har en også sett på stoffene hydrogenperoksid (H202) og azametifos, men de kan ikke vise til like negativ effekt. Derimot viser forskerne at kombinasjonsbruk av hydrogenperoksid, azametifos og deltametrin gir høyere dødelighet enn dersom en bare bruker enkelt-kjemikalier.
Å bruke luse- kjemikalier er ikke forenelig med en bærekraftig lakseproduksjon.
De siste årene har kjemikaliebruken i oppdrettsnæringen gått dramatisk ned, noe som er en bra utvikling. Likevel viser det seg at det farligste stoffet av de tre, deltametrin, fremdeles brukes en god del nord i landet. Samtidig brukes det av flere oppdrettere jo lenger nord en kommer.
Luseutfordringene har de siste årene vært store i oppdrettsnæringen, og bransjen har prøvd det meste for å bli kvitt problemene. De siste årene har en gått fra kjemisk til mekanisk avlusning, noe som er bedre for miljøet – men kanskje ikke for fisken. Det som derimot burde være helt klart er at giftige kjemikalier ikke burde brukes i matproduksjon i det hele tatt.
Forskningen som Akvaplan Niva, og
i fjor, har gjennomført bør føre til at myndighetene sørger for at bruken reduseres ytterlig – og rett og slett forbys. Når to så store forskningsrapporter slår fast at rekene dør som følge av slik stoffer, bør ansvarlige politikere etter hvert reagere – og ta affære.
Vi tror også oppdretterne er tjent med at deres organisasjoner har en langt mer offensiv holdning i slike saker. Også de bør se fornuften i å forby bruken av slike stoffer – istedenfor bare å skjule seg bak at kjemikaliene er godkjente. Bransjen er tjent med organisasjoner som våger å ta fremoverlente avgjørelser.
Vi tror de fleste i sjømatnæringen ønsker at lakseoppdrett skal leve i harmoni med annen næringsvirksomhet, men at det samtidig ikke skal gå ut over andre arter. Det vil vi også, men da kan vi ikke med åpne øyne godta at giftstoffene fortsatt blir brukt for denne måten. Slik kjemikaliebruk harmonerer ikke med sunn matproduksjon i kystlandskapet.
