Resultatene samsvarer med Nofimas funn, og slik har det vært i lang tid. Fangstskader og manglende utblødning er det som oftest fører til dårlig kvalitet. Garn og snurrevad fremstår som problemredskaper. Store fangster har ofte dårligere kvalitet enn små. Råfisklaget dokumenterer at et stort antall fartøy mangler utrustning for å ta godt vare på fangsten. Det er derfor et betydelig potensial for å bedre kvaliteten på landet råstoff.

Konkrete grep

Sjømat Norge og Norges Fiskarlag har bedt Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfinansiering (FHF) om å finansiere et prosjekt som skal foreslå konkrete grep for å bedre kvaliteten. Nofima fikk oppdraget. God kvalitet gir økt lønnsomhet, både for enkeltbedrifter og for bransjen, samtidig som det reduserer matsvinn. Ferskt råstoff av hvitfisk oppnår i stor grad samme pris uansett kvalitet. Dette innebærer at det sjelden er noen prispremiering for råstoff av særlig god kvalitet, og at pristrekk for direkte dårlig kvalitet skjer unntaksvis. Dermed reduseres motivasjonen for å lande fisk av høy kvalitet. Innarbeidede praksiser i råfiskmarkedet er vanskelige å endre. Derfor ønsker FHF i tillegg å få konkrete forslag til en sertifiseringsordning for fartøy, og bedre metoder for kvalitetsgradering av råstoff.

God kvalitet. Foto: Sjurdur Joensen© Nofima

Ulike løsninger for ulike redskap

Prosjektet har som utgangspunkt at det må reguleringer til for å rette opp i forholdene. Ståtid for garn og line, samt hal-størrelse for snurrevad påvirker kvaliteten. Tid før fisken bløgges, kjøles eller sløyes, er vesentlig. Slag- og klemskader er heller ikke gunstig. Når FHF øsker konkrete forslag til reguleringer, blir spørsmålene; hva skal reguleres, hvordan skal det dokumenteres og hvem skal håndheve skjerpede krav?

Når det gjelder de ulike redskapene, vil vi diskutere og foreslå ulike løsninger og krav for sertifisering. For garn og line vil det være relevant å se på maksimal ståtid. For garn har fire timer maksimal ståtid og for line 24 timer blitt diskutert. Alternativ til ståtid for garn, kan være maksimal fangst per dag, kanskje ikke mer enn to tonn per mann. For snurrevad vil det vurderes maksimal størrelsen på hal, ti tonn har vært nevnt, og utstyr for sekkutvidelse bør kanskje påbys. Da vil det også være aktuelt å ta i betraktning antall mann om bord og hvordan fartøyene er utstyrt for pumping, levendelagring på tanker, bedøving og rask bløgging. En annen mulighet er å sertifisere snurrevadfartøy for en maksimal fangst per dag, avhengig av bemanning og utrustning.

Må dokumentere kunnskap om kvalitet

Vi vet at rask kjøling ned mot null grader er viktig for kvalitet. Skal fisk som ikke oppbevares i is få lov til å omsettes? Hva med hvitfisk full av åte, hvor lenge skal den få lov til å ligge før den sløyes – to timer? Råfisklaget har påpekt at mange fartøy har mangelfull utrustning for å sikre god behandling av fisken. Da vil vi diskutere fartøy som ikke har utrustning for bløgging, utblødning og skånsom behandling, eller nok kontainere. Skal disse få lov til å delta i fiske? Og skal det stilles krav til at fiskefartøyene, for å få lov til å delta i fisket, må bemannes med fiskere som har dokumentert kunnskap om kvalitet?

Dette er noen av kravene som kan innføres, eller skjerpes, for å få bedre kvaliteten på fisken som landes. Vi vil bruke kjent kunnskap og utarbeide forslag i samarbeid med en referansegruppe. Vi er klar over at noen tiltak for å bedre kvaliteten vil redusere effektiviteten, og at det vil være et spørsmål om avveininger. Vi er også klar over at forslagene må tilpasses driftsform og fartøystørrelse. En løsning kan være at fartøy må tilfredsstille minimumskrav til utstyr for å få delta i fiske.

Hvem skal håndheve nye krav?

For at tiltakene for å bedre kvalitet skal få effekt, må de håndheves. Da er det to alternativer; enten må salgslagene håndheve nye krav til sine eiere – fiskerne – eller så er alternativet myndighetskontroll. Da må Fiskeridirektoratet og Mattilsynet få større ansvar for å dokumentere og håndheve krav til fangstopplegg, utrusting og kvalitet på landet råstoff. I denne forbindelse kan det nevnes at Mattilsynet 4. januar sendte ut informasjon til alle driftsansvarlige på fiskefartøy om hva som kommet til å bli vektlagt i kontroller.

Og til sist kommer spørsmålet: Hvilke konsekvenser skal brudd på eventuelle nye regelverk få – uansett hvem som får i oppdrag å håndheve nye krav?

Referansegruppen

Referansegruppen har representanter fra ulike næringsorganisasjoner, aktive fiskere og ansatte i fiskeindustrien og er sammensatt slik:

  • Rita Maråk og Frank Jakobsen, FHF
  • Charles Ingebrigtsen, Råfisklaget
  • Jon-Erik Henriksen, Norges Fiskarlag
  • Annsofie Kristiansen, Kystfiskarlaget
  • Sverre Johansen, Sjømat Norge
  • Ann Kristin Kvalsvik, fiskeprodusent og Fiskekjøpernes forening
  • Paul Jensen, garnfisker
  • August Fjelskår, garnfisker
  • Bjarni Sigurdsson, linefisker
  • Arnt Helge Sørensen, snurrevadfisker
  • Hilde Herland, kvalitetssjef i fiskeindustrien
  • Terje Kjølsøy, fiskeindustri/eksport