– Norge har rundt 2000 havforskere. De er utrolig produktive

– Vi har i overkant av 30.000 forskere i Norge. Rundt 2.000 av dem kan kalle seg havforskere. De som er det er særdeles produktive. Vi produserer 2–2,5 prosent av alle artiklene i verden som går på havet. Selv om vi ikke er mer enn promiller av verdens befolkning, er disse artiklene blant dem som er mest sitert, sier Jan Henrik Sandberg. Han jobber til daglig som seniorrådgiver i Norges Fiskarlag, men talte torsdag i egenskap av styreleder i Marinforsk.

Marinforsk er Norges Forskningsråds program for å styrke den marine forskningen. Programmet har fire temaområder; marine økosystemer, forurensning og annen økosystempåvirkning, bærekraftig høsting og verdiskapning samt forvaltning og samfunnsperspektiv. Budsjettet er på 130 millioner kroner i året.

– Det er tre år siden forrige havforskningskonferanse. Formålet er å samle de som har hatt prosjekt finansiert av programmet. Vi skal snakke sammen og lære av hver andre. I tillegg er det litt politisk, og det satses mye på hav i regjeringen, sier Sandberg til Tekfisk.

– Godt samarbeid

Ifølge Sandberg er det uvanlig godt samarbeid mellom forskning og næringsliv i Norge, sammenlignet med andre land.

– Mange spøker med å si at en havforsker er en som har lest seg til det fiskerne kan fra før. Andre sier at forskere skriver mye, for alltid å konkludere med at de trenger mer forskning for å lære mer om temaet. Så er det slik at det heldigvis er bedre forhold mellom forskere og næring i Norge enn andre land.

En rekke søknader – de aller fleste avvises

Programmet har rundt 65 ulike prosjekter gående. Flere av dem presenterte seg under tre bolker med navnet «forskerstafett» torsdag. Temaene er varierende, men mye handlet om mikroplast, oljesøls påvirkning av fiskelarver og økosystem. I tillegg var det mer frittstående tema som miljøgifter hos havørn og økosystemtjenester i kystsoneplanlegging.

Christian Wexels Riser er spesialrådgiver i Forskningsrådet, og jobber i prosjektadministrasjonen.

– Generelt har vi svært høy interesse når vi lyser ut prosjekter. Typisk kommer det 80–100 søknader i en konkurranse, men vi innvilger vanligvis kun 10–15 prosent på de store temaområdene, og skulle gjerne finansiert mer, sier Riser til Tekfisk.

– Er det mange obskure søknader fra utlandet?

– Nei, ikke i hele tatt, det er et krav at en godkjent norsk forskningsinstitusjon må være prosjektleder. Så er det naturligvis mange som har med seg partnere fra andre land i konsortiet.

Ifølge Sandberg gjør den lave innvilgelsesandelen at de som faktisk blir godkjent, er av veldig høy kvalitet.

– Jeg vil nesten si at prosjektene vi godkjenner er helt i verdensklasse. Vi skulle gjerne hatt mer penger, men det er et politisk spørsmål.

Sandberg sier til Tekfisk at det i forslaget til statsbudsjett ligger an til at Norges Forskningsråd får rundt 10 millioner kroner mer til havforskning.

Nytt søknadsregime

Christina Abildgaard, avdelingsdirektør i Forskningsrådet, holdt et foredrag om nye prosedyrer for søknad om midler fra forskningsrådet.

– Vi får bevilgninger fra 15 ulike departementer, og mottar tusenvis av søknader i året. Nå jobber vi med et system for å se på søknadene mer i sammenheng av hverandre, hindre at noen havner mellom ulike stoler og sørge for at alle søknader får en god behandling, sa Abildgaard.

Forskningsrådet vil ha mer prosjekttilnærming, og samordne søknadsbehandlingen sin mellom de ulike fagfeltene.

– Vi kommer til å ha færre ulike søknadstyper, og kun en årlig søknadsfrist per type.

Det jobber også med å gjøre nettsidene bedre å navigere i.

– Vi har hatt 17 ulike søknadstyper. Det skal bli til syv. Innen Marinforsk er det meste forskerprosjekter, men det er også noen innovasjonsprosjekter samt noen såkalte kompetanse– og samarbeidsprosjekter.

Videre skal Forskningsrådet legge vekt på mye av det samme som EU når de vurderer søknader. De vil se særlig på tre vurderingskriterier:

• Forskning og innovasjon
• Virkning og effekter
• Gjennomføringsevne

– Vi håper at det er mer jevn kvalitet, bedre behandling av søknader og på sikt mindre administrasjon, avsluttet Abildgaard.