Markedet for resirkuleringsanlegg (RAS) for oppdrett av fisk på land har vært hett de seneste årene. Teknologien brukes til produksjon av en rekke typer fisk, men det er særlig bølgen med større smolt som har ført til et høyt aktivitetsnivå.

- Vi har hovedfokus på laks, da primært smolt og storsmolt, sier Morten Nielsen. Dansken leder den landbaserte virksomheten til den børsnoterte utstyrsprodusenten Akva Group. Han var en av talerne under Sparebank 1 Markets’ investorseminar i Trondheim nylig.

- Mange investeringer kommer i Norge, hvor praktisk talt alle lakseprodusentene ønsker å øke smoltstørrelsen sin, sa Nielsen.

Tilsvarende trender har også Akva Groups hovedkonkurrent, Danske Billund Aquakultur, merket seg. I fjor høst hentet de to direktører fra den tredje store aktøren i dette markedet, Krüger Kaldnes, og varslet storsatsing i Norge.

RAS

  • RAS – recirculating aquaculture system: På norsk: resirkuleringsanlegg.
  • Et system for akvakulturproduksjon på land.
  • Fisken produseres i ulike tanker, og systemet består av en rekke tanker, rør, filtre, pumper, sensorer og så videre.
  • Vannet renses i et såkalt biofilter, og systemet har relativt lite vannforbruk.
  • I lakseindustrien er omtrent alle de nye smolt-anlegg RAS-systemer (i gamle dager brukte en gjennomstrømmingsanlegg). Selskaper som produserer laks til slaktestørrelse på land, benytter også RAS. Det samme gjør produsenter av for eksempel rognkjeks.
  • RAS-teknologi brukes til produksjon en rekke arter i mange ulike land.
Kilde: IntraFish.no

6 milliarder stort marked?

Nielsen i Akva Group anslår at det vil komme investeringer på rundt 6 milliarder kroner i Norge i smoltproduksjon de neste 5-6 årene.

- Dersom snittet på settefisken skal gå fra 100 til 600 gram, må det investeres så mye. Så har vi også begynt å inngå de første kontraktene for anlegg som skal produsere fisken inntil 1 kilo på land, så det er ikke sikkert det stopper der.

Akva Group har rundt 150 ansatte som jobber med landbasert teknologi. De er ansatt i hovedsakelig Norge, Chile og Danmark (Akva Group kjøpte i 2015 danske Aquatec Solutions).

Nielsen melder også at det er omtrent ingen som bygger såkalte gjennomstrømmingsanlegg lengre – alle skal ha RAS.

- Vi ser at prosjektstørrelsene har steget kontinuerlig. Og i stedet for å ha rundt halvparten av leveransene fra en hovedleverandør, ønsker nå kundene nær 100 prosent fra den som har hovedentreprisen, sa Nielsen.

De leverer grovt sagt to ulike løsninger; et system basert på plastkar for mindre anlegg, mens de større har kar i betong.

I tillegg til settefisk-markedet, har Akva Group i Norge en del etterspørsel og arbeid fra rensefiskmarkedet, hvor stadig flere driver oppdrett av rognkjeks fremfor villfangst av leppefisk.

Morten Nielsen leder Akva Group sin virksomhet innen landbasert fiskeoppdrett. Foto: Anders Furuset

Travelt på alle fronter

- Det er ikke bare i Norge det er god etterspørsel for tiden. Det gjelder alle lakseproduserende land, sa direktøren.

På Færøyene er laksen enda større enn i Norge ved sjøsetting.

- Alle som driver der har anlegg som produserer 500 gram pluss storsmolt, eller anlegg til dette under bygging.

I Canada meldes det om behov for nye anlegg på begge kyster, særlig på Østkysten hvor akvakulturnæringen er i ferd med å bygge seg opp.

- I Chile skjer det endelig noe i markedet for RAS-anlegg, etter flere års stillstand. Chile kan igjen bli det største markedet for RAS-anlegg, sa direktøren.

I Skottland har «alle de store lakseprodusentene» enten nye anlegg under bygging, eller planer om det.

- Island er litt annerledes. Der er det også behov for mye smoltkapasitet, men her er vi ikke sikre på om det blir mest RAS eller gjennomstrømmingsanlegg, siden landet har mye termisk varme.

Også i Norge er det noen få som fortsatt bygger gjennomstrømmingsanlegg. Akva Group er med på utvidelsen av Sisomar, en settefiskprodusent i Sørfold kommune i Nordland.

På Tasmania utenfor Australia må det bygges anlegg som er tilpasset at det kun er tillatt å sette ut fisk i tre måneder i året.

- Reguleringene der nede er strenge, og jeg blir ikke forundret om Australia blir det første landet i verden som tvinger hele bransjen på land, sa Nielsen.

Fra 99 til 99,9 prosent

En annen trend i RAS-markedet, er større fokus på slambehandling, samt rensing av utslippsvannet. Et RAS-anlegg gjenbruker vanligvis 99 prosent av vannet.

- Det er relativt enkle prosesser å gjenbruke 99 prosent. Da krever anlegget 400 liter vann per kilo fôr fisken gis. Det nye nå er såkalt «zero water change», hvor en med ekstra teknologi for rensing av nitrogen og mekanisk rensing gjør at en kommer opp i 99,9 prosent, eller rundt 40 liter vann per kilo fôr. Det ser vi stadig mer av, sa Nielsen.

I tillegg tror han at mer av verdikjeden vil tilpasse seg at RAS blir mer utbredt.

- Vi tror på enda mer avl på fisk som er tilpasset produksjon i RAS-anlegg, og utvikling av eget fôr til stor fisk som skal gå i RAS-anlegg, sa han.